Det var en gang i et kongerike langt, langt borte at det bodde en dronning. Hun var eldst i søskenflokken og det var hun som omsider skulle ha ansvaret for at kongeriket ble drevet riktig. Hun var ikke av de peneste på hoffet, og kongefamilien rund bemerket ofte at hun ikke hadde på seg de rette klærne eller ikke var riktig tynn eller tykk nok, og at hun syntes og ikke minst hørtes for godt når hun gikk rundt på slottet. Dronningen tok tidlig ansvaret for sine yngre søsken og hun elsket dem dypt og gjorde alt som sto i sin makt for å beskytte dem.

Dronningen gikk på kongeskole og selv om hun studerte så godt hun kunne og hadde gode karrakterer i de fleste fag var hun ikke særlig populær på skolen.Hun hadde noen gode prinsessevenner men ting snur fort og i deres verden var ingen dager like og det var ingen dronningen kunne stole på 100%. Hun var jo tross alt dronning og visste ikke hva slags intensjoner de andre prinsessene hadde for henne.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dronningen vokste fort opp i kongeriket og begynte tidlig å se seg rundt etter et annet land hun kunne flytte til. Hun hadde ikke nødvendigvis et stort behov for å være dronning, hun mente nok at hennes yngre svært mye vakrere søster passet bedre inn i den rollen. Men hun ønsket allikevel å bli sett og akseptert for den hun var. Hun var dyktig på sine ting og hun hadde et brennende ønske i sitt hjerte om å få jobbe med det hun var flink til og å få gjøre mer av det  i hverdagen sin.

Dronningen flyttet omsider til et annet land, og hun traff en prins. Heller ikke han var av de peneste, eller smarteste og kongefamilien forsto ikke helt valget til dronningen da hun proklamerte for dem at dette var prinsen hun ønsket å dele livet sitt med. Men dronningen var bestemt og slik ble det. 

Dronningen og prinsen var sammen i mange år og drømmen til dronningen om å få jobbe med noe hun var flink til forsvant sakte men sikkert. Men dronningen hadde også et ønske om å få barn og denne drømmen ble til slutt oppfylt etter mange år.

Hun ble gravid, og hun visste i sitt hjerte at dette skulle bli en liten prins, hun var ikke redd for å miste prinsen, selv om hun hadde mistet to ved tidligere anledninger, men hun visste i sitt stille sinn at det var noe som var annerledes med den lille prinsen hun bar i sin mage. Dronningen visste at det var viktig at man elsket sitt barn fra første stund, men da legene sa at det kunne være noe alvorlig galt med prinsen ble det vanskelig for dronningen å glede seg over livet hun bar i magen. Hun sa ikke dette til noen, hun var bekymret og pratet med folk om de “rette” tingene men ikke om denne følelsen. Den bar hun inne i sin innerste dype, mørke kork og det ble hennes hemmelighet. Hun elsket ikke prinsen i sin mage slik det virket som andre mødre rundt seg elsket sine mager og prinser og prinsesser.

Så kom dagen da prinsen skulle settes til verden og dronningen var svært redd, både for prosessen med selve fødselen og for hvordan det skulle gå etterpå. Hun hadde fått beskjed om at legene ikke visste om den lille prinsen kunne leve hele sitt liv før han kom ut.

Fødselen ble en katastrofe, dronningen fikk ikke satt han til verden på egenhånd, selv om hun kjempet det hun kunne måtte hun få hjelp for prinsen sluttet å puste og måtte ha oksygen og gjenopplives i det han kom ut. Igjen følte dronningen på nederlaget, dette var hennes feil, for om det ikke var noe galt med prinsen inne i magen hadde hun iallefall sørget for at det nå kom til å bli noe galt med han. Dette holdt hun også hemmelig og puttet i en boks og låste den igjen og gjemte den i sitt innerste mørke. 

Det gikk mange dager på sykehuset og legene undersøkte og undersøkte, det var noe galt med hjertet til prinsen og de ville operere, dronningen tenkte ikke så mye, for hun hadde nå distansert seg fra det hele. Hun holdt prinsen sin og ammet han som hun skulle, og trøstet han når han gråt og skiftet på han. Men hun følte ingenting. Hun var kald og ventet på den neste dårlige nyheten. Dette ble enda en hemmelighet hun puttet i boksen.

Så kom dagen da legene planla å operere gutten og tre flinke leger undersøkte han nøye, det viste seg da at prinsen hadde reparert seg selv og en operasjon ikke var nødvendig. Da knakk dronningen sammen av lettelse og hun kjente kjærligheten slå ut av seg som en massiv flodbølge og hun elsket prinsen sin og ville ikke forlate han et sekund.

Men på natten når han sov ved hennes side kom de mørke tankene snikende tilbake, hadde hun ødelagt han, hadde hennes distanse under graviditeten og etter fødselen emosjonelt ødelagt prinsen hennes. Hadde hun som ønsket så sterkt å være en god mor ødelagt sin største skatt. Denne hemmeligheten ble også begravd inne i sinnet.

Det viste seg etterhvert at prinsen ikke var som alle andre, han fikk en diagnose som het Barneautsime, som handler om å tenke, reflektere og oppfatte ting på en annen måte. Og dronningen kjente at den mørke boksen ble stor og tung i magen, den var som laget av stål med skarpe kanter…

Dette var hennes feil, ene og alene. Hun gjorde alt feil og nå var prinsen hennes ødelagt for resten av livet…

Denne store hemmeligheten bærer dronningen med seg hver eneste dag, hvert eneste sekund, i en stor sort boks med skarpe kanter i magen. Hver dag ligger den der og hver gang gutten har framgang vokser den litt mer for han kunne ha vært frisk og kommet så mye lengre og hver gang gutten stagnerer eller det virker som ha går tilbake vokser den enda litt mer, for det er hennes feil at gutten strever. Og hver gang noen spør om hvorfor gutten er som han er blir den nesten så stor at hun kaster opp. For han er som han er på grunn av henne! 

Men dronningen holder boksen hemmelig, hun bærer den stille og uten et ord.

Dette er dronningene hemmelighet..