Dette bildet henger på stua vår og for meg tolker jeg det som at Oscar er det store grønne hjertet og jeg er den lille sorte figuren på bakken. Han er litt i sin egen “atmosfære” og jeg står litt hjelpeløs tilbake og må ofte bare observere på avstand for uansett hva jeg gjør får jeg ikke “tak i han”…
Nå om dagen er det veldig utfordrende her hjemme. Vi har hatt mye fremgang på flere områder men nå stoppet vi litt opp. Og står ovenfor ganske tøffe utfordringer i hverdagen.
Oscar har aldri vært noe sint og frustrert utenom spesielle situasjoner. Men nå blir han sint og hissig daglig. Han hyler og gråter og kaster ting. Det kan både være når ting ikke blir akkurat som han vil. Men vi skjønner ikke helt hva som “gikk galt”. Han får jo ikke til å forklare oss hva han tenker og hvorfor det ble feil. Han biter…:( Både oss og lillebror. Både når han er sint men også uprovosert. Det ligger nok mye frustrasjon bak dette. Han får ikke ut/fram det han ønsker og vi forstår ikke så da utagerer han på oss og på ting. Det er ikke i barnehagen så langt heldigvis, men jeg har en intens angst i magen for at det skal eskalere dit…:(
Det gjør forferdelig vondt at jeg ikke klarer å forstå sønnen min og at han ikke kan vise meg eller få kommunisert hva han tenker og mener og føler. Han har mange emosjoner da heldigvis, det er bra! Han er både glad og sint og lei seg. Ikke avflatet eller apatisk, så jeg prøver virkelig å se det positive…
Men han gråter også mye. Spesielt om natten…Når han ligger å sover og drømmer gråter han, noen ganger bare litt, men ofte hysterisk og det varer lenge etter at han våkner også…Dette gjør så UTROLIG VONDT for meg…Hvorfor gråter han? Hva er det som gjør at han må bearbeide alt dette på natta, finnes det noe vi kan gjøre???
Jeg føler meg om dagen som verdens verste mor som ikke skjønner noen ting. Ikke får til noen ting og ikke gjør noe riktig…
Jeg får ikke til å puste ordentlig og føler en klump i brystet. Det er som at jeg synker…
