I dag har vært en hektisk dag. Oscar våknet 05.15 og jeg har vært oppe siden det…Det var langdag på jobb og det er alltid krevende. Og etter jobb hadde jeg avtalt at ei venninne som jobber som frisør skulle komme å klippe håret til Odin. Det er første gang han får en “profesjonell” hårklipp. Jeg er veldig glad for at vi tok den hjemme for å si det sånn…for hvis vi trodde det å klippe Oscar var utfordrende trodde vi feil…Odin er MYE verre enn Oscar 😉 he he he…Det er litt bittersøtt egentlig, men vi fikk tatt det til slutt og det er bra.
Min venninne har en datter som er aldeles nydelig. Hun var med i dag og mens vi styra på med Odin og klipp, ville Oscar bade. Helt greit for meg for da slapp vi at han gikk å tråkket i alt håret på gulvet. Den lille frøkna ville også bade så hun hoppet oppi til Oscar. Plutselig hører vi at Oscar ler ♡ Min venninne gikk inn på badet og da sa datteren; “Vi kan leke i lag selv om han ikke kan snakke vi mamma”….Hjertet mitt eksploderte av lykke!!!
Men i dag har jeg også hatt mye tanker om fremtiden til Oscar. Hva som kommer til å skje, alt vi må tenke på og planlegge og ta i betraktning. Og stadig nye ting “dukker opp”. Alle foreldre har jo tanker og “bekymringer” om fremtiden til barna sine, men de fleste slipper å ta stilling til en del ting vi står ovenfor. For eksempel så begynner barn på skolen i 5-6 års alderen. De begynner på den skolen som ligger nærmest der de bor. De har kanskje venner og kjente og barn å leke med på eget nivå. De har kanskje felles interesse med noen andre i klassen…
Alt dette suste igjennom hodet mitt i dag. Vanlig klasse? Spesial klasse? Nærmiljøet? Eget miljø? Tvungen sosialisering? Sosialisering med likesinnede? Hva blir likesinnede? Hvor sterkt blir han påvirket? Hvor “handikapet” blir han? Kommer språket? Hva hvis ikke? Tegnspråk? Bør vi starte nå? Hvordan skal jeg evt få hans fokus om jeg starter nå? Bør han få mulighet til å uttrykke seg mer med pc/eller andre skjerm og lyd hjelpemidler, eller vil dette minke viljen til å uttrykke eget språk?
Jeg får bokstavelig talt pustevansker og blir kvalm og svimmel av dette….Jeg vet at den tid den sorg osv, osv….Men det er faan meg lettere sagt enn gjort. Så i kveld skriver jeg blogg for å få det litt “ut av systemet” og prøver å “slå av hodet” litt og håper på en god natt søvn. Jeg vet at bekymringene er der imorgen også…Så dype åndedrag og slå av lyset!
