Hvis du møter meg ute på butikken eller på bussen eller på vei til og fra barnehagen(som er mest vanlig). Tenker du kanskje; oi hun så litt sliten ut….Dette er hvorfor:
Som jeg har nevnt før har Oscar et problem med soving. Han vil bare ikke sove enkelte netter. Og det tar ofte lang tid å få han til å sovne. Det går litt bedre med innsovningsbiten nå. Vi har gått fra mellom 1-3 timer til mellom 15-60 min i gjennomsnitt. Så det er vi jo fornøyde med. Men han MÅ sovne i vår seng med noen sammen med seg.
Noen ganger går det greit å smugle han over i sin egen seng og noen ganger blir han i sin egen seng resten av natta og sover. Stikkordet er; NOEN GANGER…
Som oftest smugler jeg han over og han sover litt i egen seng og så kommer han tilbake til oss. Da er han som regel våken en GOD stund før han finner seg til rette igjen. Han sparker, klatrer, uler/synger, snakker/babler og peller på oss. Far sover seg som regel igjennom hele scenarioet mens jeg ligger våken. Dette kan ta alt mellom 1 og 5 timer.
Andre ganger våkner han i det jeg prøver å smugle han over og da er det gjort. Da er det enten fullstendig “melt down” med hyling og gråting noen timer for så å holde fult sirkus noen timer etterpå. Eller rett på sirkus og styr i timesvis.
Og så har man enda et scenario der jeg lar han sove i min seng og pappaen sover på sofaen og da våkner han ofte av at jeg snur meg eller noe og setter i gang med turn stevne da også.
I natt våknet han i det jeg prøvde å smugle han over og gråt utrøstelig i nesten to timer etterfulgt av sirkus og turn. Han holdt på i 5 timer. Fra 22.30-03.30… Hvorpå jeg er våken og holder på å klikke. Jeg vil si at han i gjennomsnitt sover 2 netter i egen seng og de 5 andre veksler mellom de ulike scenarioene nevnt over…
Så det å gå på jobb å konsentrere seg er ikke lett om dagen. Ikke bare har man mye å tenke på i forhold til diagnosen og testing og avtaler på sykehuset og tilpasning i hverdagen og samarbeid med barnehagen og andre men man skal attpåtil ikke få sove ordentlig…Jeg blir litt sprø og ganske så deprimert. Jeg vil jo gjerne gå på jobb. Jeg merker at jeg kunne tenke meg en arena borte fra hjemme. Men jeg går jo bare rundt som en zombie om jeg ikke får sove…
Så nå for tiden er jeg sykemeldt for å hente meg inn litt…Hvor lenge??? Ikke vet jeg…
Søvnmangel er SÅ slitsomt! Vi har ikke sovet en hel natt på 5 år, selv snuppa som er frisk sov ikke gjennom før hun var 4 år, hun var stadig våken 3-4 timer i strekk på natta. Man blir jo helt tullerusk. Lillemann har først nå begynt å sove flere timer i strekk, men våkner en del ganger de fleste netter. Og noen netter bare freser han rundt i senga i søvne mens han oier og skriker. Så masse sympati! Og om du trenger litt sosialt mens du er sykmeldt er du velkommen på kaffe en dag :).
Hanne: så koselig å bli invitert Hanne 🙂 setter jeg veldig stor pris på! Ja jeg hører at flere har problemer med søvn og barna. Og har mange bekjente som har hatt ungene i senga si i årevis så vi er forbedret. Det er ekstra vanskelig når man har et barn som ikke kan kommunisere. Vi vet ikke om han har vondt et sted, om han har drømt, om han er tørst/sulten, eller bare utrygg… så det legger ekstra stress på situasjonen…
men det er godt med støtte 🙂 og jeg håper folk vil dele bloggen så det blir lettere for både meg og Oscar gullet 🙂
Ja, det må jo forverre situasjonen at dere ikke forstår han, og alt stresset på toppen gjør det ikke bedre.