Utover fredagen og lørdagen fortsatte Oscar å delvis spytte/kaste opp medisinen sin. Jeg forsøkte å blande den i ALT… Hvilket selvfølgelig resulterte i at han ikke ville spise eller drikke noe nesten. Jeg har vært så desperat etter å få i han medisin at jeg har blitt helt koko…kjeftet og grått og tryglet og gud vet hva. Hvis han ikke tar den blir han jo ikke bra.
Det er i sånne situasjoner en føler seg fullstendig hjelpesløs. Jeg kan ikke få han til å forstå hvorfor vi MÅ gjøre dette og han reagerer deretter, med å trekke seg bort fra meg som at jeg er verdens slemmeste:( DET GJØR SÅ VONDT!
Så fikk jeg et het tips av to venninner som også er mødre om en annen sort medisin som tydeligvis ikke smakte så JÆVLIG som denne sorten….Ja vel ja sier dere det dere da….jeg ringte sporenstreks til Legevakta og ba om ny medisin. Dette var lørdag kveld så se var selvfølgelig svært så opptatte men legen ringte meg tilbake og jeg fikk ordnet det! OVER TELEFON!!! jeg var i sjokk…men dæven døtte. Denne medisinen skulle taes 2 ganger om dagen i motsetning til den andre som skulle taes 4 ganger om dagen. Bare det i seg selv er jo to mindre torturrunder i døgnet på junior. Første dosen gikk ned uten problemer, men dose nr 2 var verre. Da begynte han å brekke seg igjen og jeg fikk blandet den med litt yoghurt som han faktisk spiste.
Men lille Oscar gullet mitt ville ikke sove. Han bare satt og var så slapp på fanget til faren. Jeg tok han over på mitt fang og fant ut at det var på tide med et bleieskift. Jeg legger han bakover og tuller litt med han og da begynner han å brekke seg og han kaster opp/gulpet opp igjen. Men sette var jo 2 timer etter at han fikk medisinen så da HÅPER jeg at den allikevel er “i systemet”. Nå ligger Oscar og sover søtt ved min side i vår seng og jeg tørr ikke å flytte han. Både fordi jeg er redd han skal våkne og jeg er redd han skal kveles om han begynner å spy mer. Men han spydde jo nesten ingenting og har ikke feber lengre så….nå får vi bare se hva som skjer…
