Nå ligger jeg under dyna og er ganske så glad. Besøket i dag gikk veldig, veldig bra:) (det rima!) Ha ha ha
Nei fra spøk til alvor. Vi fikk lære av barnepsykologen at vi må forberede Oscar på alt vi gjør. Snakke om det og om mulig vise konkreter og bilder m.m. Så i dag gjorde jeg det som vanlig. Noen ganger hjelper det andre ganger ikke. Men i dag begynte han protesten her hjemme. Jeg sa hvor vi skulle og hva vi skulle gjøre. Han ristet på hodet og lagde “neilydene” sine(se egen post for forklaring av dette, Oscar’s språk). Han fortsatte protestene i bilen og et lite stykke på veien opp mot huset. Så ga han seg og ble frivillig med inn. Han aksepterte at de andre ville leke med det samme som han og trakk seg ikke umiddelbart inn i et hjørne med en bil, hvilket han ofte gjør. Og han spiste godt, han fikk servert sin store favoritt Glutenfri Grandiosa. He he he.
Men det gikk bra! Han er jo den han er og utfordringer fikk vi jo. Han har de siste dagene begynt å hyle. Altså i en skikkelig høy tone. Som en slags protest eller selv stimulering(også her se egen post om Oscsr’s språk). Men jeg er allikevel glad og prøver å holde en positiv holdning i kveld 🙂
Det er en evig krig inne i hodet mitt for tiden. Men, hvis, hva om. Det kunne vært bedre, tenk om han bare, hva kunne vi ha gjort, hvorfor gjorde han det, skulle vi ha gjort noe annet, jo’a det var jo bra det men det kunne ha vært bedre, vi jobber jo så hardt nå hvorfor utvikler han flere tegn/særegenheter….ALT dette svirrer i mitt hode hver kveld/natt…
Tenk hvis…
Tenk hvis…
Tenk hvis…
Jeg HATER det faktum at jeg ikke klarer å være positiv…men i dag var Oscar flink og jeg er stolt og jeg håper det blir bedre men jeg ELSKER han for den han er 💙
