Oscar ble estimert til å være veldig stor. Jeg måtte igjennom sukkersyketester m.m. underveis. Men ingen utslag på noe av det, bare en STOR unge. Som ikke ville ut, så vi måtte sette i gang fødselen 8 dager over termin. Fødselen var veldig traumatisk. Med stressrier fra 1 rie og en super intens opplevelse. Det verste var mot slutten da jeg skulle presse han ut. Han kom sidelengs og ble sittende fast. Hjerterytmen forsvant og fostervannet ble grønt. Hvilket indikerer at babyen må ut FORT. I ettertid sa legene at de ikke burde ha ventet så lenge og muligens gått for et keisersnitt men nå var det for seint. De måtte hjelpe han ut med vakum. 8 personer var til stede og de røsket ungen avgårde når han kom ut. Ingen klipping av navlesnor eller hei til mamma eller noe. Rett bort på gjennopplivingsbordet. Han var helt hvit og øynene rullet bak i hodet på han. Responderte ikke i det hele tatt og ingen gråt. De ga han oksygen og sugde ut greier og røsket og ristet han. Det tok 10 min før vi hørte hans 1 lyd. Jeg og pappan begynte å forberede oss på at han ikke skulle puste… men han gjorde det og lettelsen var stor. Samtidig kjente jeg et iskaldt grep om hjertet og jeg klarte ikke å slippe tårene til. Jeg gikk inn i overlevelsesmodus. Han kan forsvinne når som helst og nå må de sjekke hjertet hans. Jeg klarte ikke å knytte meg til han før jeg visste at han ikke skulle dø nå snart…
Fødselen
0 kommentarer
