I dag som mange andre dager gikk mine planer i en annen retning enn planlagtâŠ
Oscar skulle vÊre hjemme med noen mens jeg skulle bli med Odin pÄ BUP pÄ samtale.
SĂ„nn ble det ikke.
Oscar mÄtte bli med oss, jeg fikk Odin inn og opp og pÄ plass. Psykologen fikk ogsÄ mÞte Oscar i 2 min fÞr jeg og Oscar gikk ut og Odin mÄtte ta samtalen alene.
à sitte med Oscar pÄ et venterom i 1 time er helt uaktuelt sÄ vi kjÞrte bort pÄ City Syd for Ä slÄ ihjel litt tid mens Odin mÄtte vÊre storgutt alene.
Apoteket fĂžrst tenkte jeg. Oscar var utrolig urolig, hoppet, sprang, snek seg bort og lagde masse lyderâŠ
Hun bak kassa himlet med Ăžynene, mannen ved siden av kikket flere ganger bort pĂ„ oss og mannen bak oss sto Ă„ ristet pĂ„ hodetâŠ
Endelig fÄtt tak i medisin og Oscar spurter ut av apoteket, jeg trodde han ville kjÞre rulletrapp litt men han gikk bestemt bort til handlevognene utenfor OBS og vise meg at han ville handle.
Klatrer opp i handlevognen og setter seg ned. STRĂ
LENDE fornĂžyd.
Og jeg begynner Ă„ traske, dytte og dra den tunge vogna og samle inn litt varer vi bĂ„de trenger og ikke trenger like mye. Tenk at det er faktisk mindre jobb for meg Ă„ kjĂžre/dra han rundt i vogna om vi skulle hatt en trillekurv og han skulle gĂ„tt selvâŠ
Som oftest gÄr han selv, vi jobber med det og han er flink til Ä hÞre etter men jeg mÄ vÊre Pà hele tiden! Konstant fokus og fÞlge med. Dette er litt lettere pÄ nÊrbutikken som er meget mindre enn inne pÄ svÊre Obs. SÄ akkurat denne dagen fikk han sitte i vogna.
Og da kommer det ei dame forbi, som STIRRET og ristet pÄ hodet, himlet med Þynene og sa; HERREGUD ALTSà !
Oscar snudde seg Ă„ sĂ„ pĂ„ meg med usikre Ăžyne⊠Ja han bĂ„de sĂ„, hĂžrte og forsto at hun reagerte pĂ„ hanđ
Jeg ble sint, lei meg og vurderte i 10 sek Ä gÄ etter henne og si; Han har barneautisme og psykisk utviklingshemming altsÄ! Men han er ikke blind og dÞv! Og det er ikke jeg heller!
Det er en GRUNN til at vi gjĂžr som vi gjĂžrâŠ
Men jeg orker ikkeâŠ
Jeg gÄr heller til kassa og betaler varene i selvutsjekk, snakker med Oscar og pakker og styrer, han fÄr gi meg en og en vare som jeg sier navnet pÄ og han gjenrar. Vi trener, vi Þver og vi jobber.
Jeg snur meg til hĂžyre og ser pĂ„ 2 ansatte som ogsĂ„ stĂ„r Ă„ stirrer pĂ„ oss og mĂ„perâŠ
Jeg beit tÄrene i meg, nÄ var det nok!
Er vi virkelig sÄ rare???
Er det virkelig nÞdvendig Ä oppfÞre seg sÄnn foran og til oss???
Den enete trÞsten var mannen som hjalp meg Ä holde handlevognen i det jeg skulle lÞfte Oscar pÄ over 70 kg ut av vognen. Jeg fikk ikke til forfra, mÄtte snu meg Ä ta han pÄ ryggen. Da jeg snudde meg sto en mann Ä holdt vogna fast sÄ det skulle bli lettere.
Tusen takk! Sa jeg.
Vet dere hva han sa?
Bare hyggelig â€ïž sa han!
Ikke blikk, ikke himling, ikke en kvass kommentarâŠ
Vi ser dere!
Vi hĂžrer dere!
Vi oppfatter dere!
og vi bĂŠrer det med ossâŠđ
Skal vi slutte Ă„ synes vi da?
Slutte Ä gÄ pÄ apoteket?
Slutte Ä bruke handlevognen for at jeg skal klare Ä ha nok energi til Ä ta vare pÄ gutta resten av dagen uten Ä ha brukt meg opp pÄ OBS?
Skal vi bare bli inne vi, bestille matvarer og medisin pÄ dÞra?
SĂ„ dere kan slippe Ă„ se oss???
Slippe Ä fÄ slike reaksjoner for at vi ikke er akkurat sÄnn som dere?
I dag var en dritt dagâŠ
Men vi skal ut Ă„ gĂ„ tur vi nĂ„, i nabolaget sĂ„ fĂ„r vi se hva resen av dagen bringerâŠ
Det kunne vĂŠrt verre. Men akkurat i dag var litt drittđđą
For en sterk tekst! Jeg kjenner meg sĂ„Ă„ igjen â€ïž Skulle Ăžnske at folk flest kunne tenke seg om og vise omsorg for oss i stedet for Ă„ gi disse blikkene og kommentaren. Jeg har selv begynt Ă„ gi grei beskjed ved minste kommentar eller stygt blikk, for jeg blir sĂ„ sint og lei meg. Og vi familier med barn som ikke er som alle andre, skal aldri mĂ„tte fĂžle at vi bĂžr gjemme oss bort og isolere oss. Vi mĂ„ gi grei beskjed og fortsette Ă„ skrive slike innlegg som dette! Sender store styrkeklemmer! Hilsen mammaen til en autist â€ïž
Helt enig med deg, derfor er det viktig Ă„ tĂžrre Ă„ snakke om detâ€ïž
Enig med deg i detđ„Ž
Eg er farmor/fostermor til ein med barneautisme og eg kjenner meg veldig igjen.â€ïž
Det er leit at du kjenner deg igjen for sĂ„nn skal det jo ikke vĂŠre men fint Ă„ ha noen Ă„ dele med ogsĂ„â€ïž
Sterk historie. Takk for at du deler – la oss hĂ„pe at dette nĂ„r ut til mennesker som ikke forstĂ„r hvordan dere har detđ
Heier pĂ„ deređ
Det hĂ„per jeg ogsĂ„ đ€â€ïž
Kjenner det igjen.. vokste opp med en bror med utviklingshemming. Folk kunne stÄ Ä peke Ä le mot han. Unger fÄr med seg mye mer enn det voksne tror.
Huff… jeg opplever mest at det er de voksne som ikke klarer Ă„ oppfĂžre seg men de barna som oppfĂžrer seg sĂ„nn har det jo fra et stedđąđ