Da er vi alle tre bekreftet smittet av PCR, selv om hurtigstster har vært negstive…
En ting er at komunen har sine “regler” og restriksjoner i forhold til sikring og hjelp når sårbare i samfunnet trenger hjelp. Det er på ingen måte ok slik systemet er i dag heller forøvrig og den kampen skal jeg love at jeg skal ta når jeg er på beina igjen!
For her må! Vi få på plass et nytt system og nye løsninger for barn og familier med spesielle behov!
Det er kommunen, de kjenner oss ikke, har ikke kjenskap og er på en måte unnskyldt for sin iskalde og avvisende holdning, for de vet ikke bedre! De ser ikke, de opplever ikke og de har ikke noe forhold til oss…
MEN!!!
Skolen til ungene har det!
De vet absolutt ALT om oss som familie, alt om Oscar sine behov, alt om Odin sine behov og alt om mine behov og mine begrensninger!
Jeg har ikke lagt skjul på noe!
Jeg har sittet i UTALLIGE møter og grått og fortalt om omstendighetene rundt gutta.
Om en far som frivillig signerte over alle rettigheter til meg og snudde seg og gikk, om mine sykdommer og utfordringer…
Alt vet de!
De vet jeg er alene, har lite nettverk, har utfordringer med systemet rundt…
Men fy faan det skal ikke være lett å sammarbeide med ledelsen på skolen, jeg har flere ganger vært i krig med dem om ulike temaer og tilrettelegging. Seinest i desember måtte kommunen ringe dem for å sette dem på plass i forhold til rettighetene våre!
Det er så sinnsykt slitsomt…
Det er så jævlig unødvendig 😭
Men på fredag toppet det seg!
For da sendte jeg mld til spesialpedagogen til Oscar og fortalte at han er ute av isolasjon på lørdag og om noen kunne være så snille å hjelpe meg å få han på skolen på mandag for jeg og Odin er isolert ut tirsdagen…
Vi bor 150 meter unna skolen, Oscar kunne i teorien gått dit alene men han er jo den han er…Hver dag fra skolen starter 08.15 har han en assisten på seg, 1 til 1…
Så jeg spurte om kanskje han kunne hentes her hjemme i TO!!!!! dager bare…?
Siden jeg er i isolasjon og aner ikke hvordan formen min er…
NEI!!! DET!!! kunne de på ingen måte nei…
DET!!! Var for mye å be om!!!
Men om dere utsetter det til 08.30 da sa jeg så dere er sikre på at noen er på han?
Vær så snill liksom…
NEI! Det var alt for mye å be om…
Men vet dere hva de evt KUNNE tilby???
TAXI!!!!
At en fuckings taxi skal komme å hente han, med en vilt fremmed sjåfør og kjøre han alene 350 menter(for da må de jo kjøre på veien og ikke inne i borettslaget, som tar 2 min å gå, ikke det engang heller tror jeg men…)
Ungen hadde jo blitt traumatisert!!!
Snakkes om tilrettelegging og å tenke på barnets beste eller???
Fy farao!!!
De spytta meg regelrett i annsiktet!
Så da må jeg da,kle meg opp i FULT smittevernutstyr for å ikke få BOT for å forlate hjemmet, og følge Oscar til skolegrensen for jeg får ikke gå inn på skoleplassen. Levere han der…
Sremme alle de andre ungene og “henge” ut både meg selv og ungen min…
Dette er faan ikke greit altså💔💔😭💔💔
Jeg er så sint og så lei meg!!!
Som om ikke vi har nok!
Det hadde ikke kostet skolen en dritt! Og det finnes INGEN lovverk som nekter dem i å sammarbeide og hjelpe oss i en slik situasjon!
Jeg kunne stått på trappa med god avstand og Oscar ferdigpakket og klar…
5 minutter hadde det kostet dere!
5 FORBANNA minutter!
Og han har 1 til 1 vedtak så dere har ingenting å komme med når det gjelder den biten heller…
Så takk skal dere faan meg ha skolen!
Håper dere leser dette og SKAMMER dere!
At man skal måtte sitte her å føle seg så liten og dritt og betydningsløs…
SKAM på dere!!! Virkelig!!!
Her kunne dere hjulpet og dere hadde villet…
Men det er “min egen feil” som satte to unger til verden…
Min feil at omstendighetene ble som de ble,min feil at ungene har diagnoser som gjør at de har ekstra behov, min feil at far sviktet, min feil at jeg har blitt syk og sliten etter alle kampene helt forbanna alene, min feil at man ikke har større nettverk…
For det var akkurat sånn jeg planla det når jeg for snart 10 år siden ble lykkelig gravid med, mann og hus og bil, det var dette jeg så for meg da liksom💔
Jeg GRINER…Virkelig hjelpesløst krampegråter…
For når jeg sitter her nå med ekstrem hodepine og kvalme og er aleine med gutta helt uten hjelp på X antall døgnet så føles det virkelig som at akkurat nå kan det faan ikke bli verre…💔
Hvis det er slik du beskriver det, så har jeg full forståelse for at dette er en vond opplevelse for deg. Som ansatt i skolen selv, skal man være forsiktig med hva man uttaler seg om, men det virker for meg å være lite raust av skolen ikke å sende den ansvarlige voksne for sønnen din, de 150 meterne fra skolen til huset deres når skoledagen starter, for å hente han.
Jeg forstår virkelig den frustrasjonen. Jeg må ta et lite forbehold om at det kan ha vært sykdom i personalet som gjorde at de ikke hadde anledning til å tilby deg dette, men om det bare er snakk om en “prinsippsak” at “det er de foresattes ansvar å bringe barna til skolen”, så synes jeg dette er lite raust.
Jeg husker selv en av lærerne mine dro hjem til en gutt i klassen på ungdomsskolen som stadig ikke ville gå på skolen. Hun fikk han med seg et par ganger. Henne fikk jeg stor respekt for, både på grunn av dette og ellers at hun virkelig brydde seg om oss. Samtidig var hun dyktig faglig og ellers avslappet i forhold til oss. Hun lot ikke alle problemene i klassen gå inn over seg (virket det som i hvert fall).
Jeg håper det løser seg for dere…
Hei.
Jeg kan love deg på heder og ære at her handler det om ren og skjær motvilje fra ledelsen sin side. Hadde det vært opp til kontaktlærer eller spesialpedagog eller assistenter så hadde dette løst seg er jeg helt sikker på…
Så fint å lese at du hadde en så fin opplevelse med din lærer da du gikk på skolen selv❤
Jeg har jobbet som spesialpedagog i skolen i 11 år selv og har gjort sååå mye tilretteligging for både elever og foreldre i ulike sammenhenger!
Man kan hvis man vil! Og sammen får vi det til…
Men her er det ene og alene ledelsen som lager kvalm og det er ikke første gang…
Men nå er jeg ferdig med å gå stille i dørene! Nå er jeg drita lei av å være proff i kommunikasjonen med dem…
Nå tar jeg av meg spesialpedagog hatten og på meg mamma hatten. For nå rant begret over…
Jeg leste neste innlegget ditt også, og at det heldigvis løste seg… – for denne gangen, som du skriver. Jeg håper du i fremtiden får bedre opplevelser. Kanskje det at vedkommende som sendte innlegget ditt til skolen hjalp “skolen” til å se på saken på en annen måte, – som de menneskene dere er og som trenger hjelp og litt ekstra omsorg enkelte ganger.
Lykke til 🙂
Det løste seg denne gangen ja. Og møte med ledelsen er avtalt, der møter vi mannsterke med både PPT og kummunen tilstede. Dette er siste dråpen!
Nå skal et system som sørger for riktig og kommunikasjon på plass!