Når du står der ved perleporten…

Er jeg perfekt?
Nei langt der i fra…
Men min misjon i livet er at andre skal ha det bra.

Har jeg gjort mange feil og flere dumme ting?
Det er klart jeg har men jeg lar det ikke gå i ring!..

Og kommer mine egne først?
Ja det kan jeg bekrefte.
Men jeg jobber på for alle som kan trenger meg, så ingen trenger å kjefte…

Og det å legge skylden over på andre isteden for å ta ansvar for seg selv og sin egen dør, det har jeg aldri gjort, jeg vet godt jeg har feil og må stå til ansvar, noe jeg gjør…

Så hvordan blir det for meg den dagen jeg skal dø? Vil jeg reise opp eller ned, leve som en dronning eller i helvete på vann og brød?

Jeg har alltid trodd at alle mennesker har samvittighet og empati. Det har jeg trodd i min sjel og sikkert vært både dum, idiot og naiv…

For jeg sitter her nå og vet det jeg vet og sa det jeg sa…
Og kan ikke forstå at enkelte kan lyve så mye og stjele og bedra.

At de gjør det uten en mine…
Uten ansvar, uten følelse og så kaldt…
At de tråkker på andre og kan ta fra dem alt…

At de kan sitte å vite i sitt stille sinn, alt de har gjort men alikevel forsøke å rakke ned på samvittigheten min…

At man kan være usann, og ta opp gjeld i andres navn, at man truer alle andre…
Har man ikke da et savn?
Om å ikke stå fast i stormen, men kjøre trygt inn i en stille havn…

Og i egen havn kan man være ekte og se seg selv i speilet med rent sinn.
At man tar ansvar for egne handlinger, rydde opp i egen verden, og la meg få være i fred i min.

Og jeg snakker ikke bare om egne erfaringer og om menn.
Det finnes kvinner der ute som er mye verre enn dem!.!
For jeg har hørt historier jeg ikke kan fatte og forstå.
Om rettsaker og politi og trussler om at fedre aldri barna sine skal få…

Det er tragisk og så vondt å høre om de menn…
Som så gjerne vil ha barna men at damene saboterer for dem…

Jeg skulle så inderlig gjerne vært en av dem som hadde en ex, som ville sammarbeide og ha barna og ikke bare satt å saboterte for seg selv og mener jeg er heks…

For jeg kan ikke styre hva mine ex’er sier til andre om meg…
Regner på ingen måte de sitter å sier jeg var snill og grei…

Men det handler om å se seg selv i øya og se sine egne feil…
Det handler om å vite i sitt eget sinn hva man har gjort og hva man skal stå for,og se seg selv i eget speil…

Det er ikke jeg som skal være jurie og dommer, ikke jeg som skal dømme…
Den dagen du dør er det ikke lett å rømme…

Fra regnskapet du selv satte opp i ditt liv…
Når du stjal og du bedro og du løy og sådde tvil…

Jeg har troen på karma, jeg har virkelig det…
Og at alle kan bli tilgitt, det tror jeg faktisk at kan skje…

Men for at en skal få slippe alle synder en har utført i sitt liv…
Så må man slippe alle løgner, det må ikke være tvil…

På at du vet, at du står for, at du er lei deg og du har anger…
På alt vondt du gjorde mot andre, du må fortelle om dine egne eskapader, du må tørre å synge dine egne triste sanger…

For det er så jævlig lett å sitte i din egen eller andres stue…
Å skylde på de andre og finne feil hos dem og ikke i eget hode, under egen lue…

Og true om løgner for å føle seg bedre selv…
Men du vet selv hva som er sant, du må leve med din egen gjeld…

Men vet du det den dagen alt er over, at du er helt uskyldsren og du står der hos Sankt Peter og lover…
At du ikke kan ta ansvar for egene valg i eget liv, at det var alle andre som var slemme, gjorde deg vondt og sådde tvil…

Ja da ønsker jeg deg lykke til og tenker du er rette sorten…
Til å forsøke enda en gang på å lyve deg til himmelen når du står der ved perleporten…

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg