Jeg ligger ved din side i spesialsengen din.
Og synger på 10 vers av bjørnen sover mens jeg stryker over ditt kinn.
Du smiler og skratter og sier mer, mer, mer!
Den fineste lyden i hele verden er lyden av deg som ler…
Du leser i askboka, peker på bilder og øver på ord.
Og jeg støtter og klapper og skryter og er så stolt, så stolt en mor…
Men jeg ser at du også er sliten det er noe som plager din kropp.
Selv om du ikke kan si det til meg kan jeg se, føle, lukte, kjenne at du ikke er helt på topp…
I dag skulle du bli med i bursdag med gutta fra klassen på lekeland…
Og de andre skulle leke laser x, noe du ikke kan…
Jeg har blitt vandt til at ting ikke blir likt for deg som for dem…
Men det er så fint at du blir invitert! Og jeg håper at de ser deg som sin spesielle venn…
For du elsker kake og hoppe på trampoline!
Og derfor tenkte jeg det var fint at du fikk bli med…
Men du er ikke helt i form i dag og du kan ikke forklare…
Hadde du villet dra? Orker du? Ville du klare?
Men så er det sånn da at du er ikke som de andre…
Og uansett hva jeg gjør og hvor mye vi jobber kan jeg ikke deg forandre…
Og tankene vandrer, svirrer og drømmer…
Inn i et eventyrland jeg noen gang rømmer…
Kunne jeg sittet i en fotballhall og sett på deg spille???
Eller hadde det vært en annen sport du heller ville?
Skulle jeg ha sittet med de andre mødrene i ulike lag, isten for å følge 2 steg bak deg hver eneste dag…
Skulle du vært ute å lekt og syklet med de andre gutta alene…
Og kommet inn kun når kveldene ble mørke og sene…
Skulle jeg ha høre deg leste en bok…
Og sett alt du lærte og ble så flink og klok…
Skulle du ha aket og bygget fort i snøen med dine venner…
Laget deg minner med dem som du selv aldri glemmer…
Det er så utrolig mye jeg hadde drømt og ønsket for deg!!!!
Men nå ligger du her tett, tett,tett inntill meg…
Og jeg klemmer deg og synger igjen og igjen og igjen…
Og i hjertet mitt så frykter om jeg vil bli din eneste venn…
Var meg og min sønn du skreiv om der, var nett slik eg ville ha skrive det sjøl <3 Er det lov å kopiere og dele det?
Så godt at mitt innlegg traff deg og du kjenner deg igjen❤
Derfor jeg skriver! Så vi kan søke støtte i hverandre❤
Det er helt lov å dele innlegg.
Bare kopier linken og del på din side:)
Men ikke kopier teksten bare den er eid av blogg.no. Men å dele innlegget er det mange som gjør❤
Du kan jo skrive akkurat det du skrev til meg i kommentarfeltet over❤
Så vakkert skrevet, å selv om min sønn ikke har noe diagnoser enda, så har han blitt utredet for blant annet ADHD.. Jeg har ADHD selv, å kjenner igjen mye av det han gjør, å i tillegg er det ting som jeg ikke kjenner igjen i det heletatt, men ingen ADHD er lik.. Jeg tenker mye på at ting han gjør, å ting han sier, kan ødelegge for han senere mtp venner.. Idag har han MASSE venner, er aldri alene i friminutta på skolen, å møter venner etter skolen nesten hver dag, men alikevell er jeg redd.. Han er jo bare 10 år (snart 11) å da er det jo sånn at barna godtar mer, men jeg er redd for hvordan det blir når han blir eldre.. Jeg har ikke mange venner, å det er pga ADHD’n, det er jeg overbevist om.. Jeg hadde mye opprør i tenåra (fra 12 til 15) å det var mye heavy jeg gjorde å sa.. Som senere gjorde til at folk så på meg som en dust, at de ikke ville ha noe med meg å gjøre.. Hadde masse venner på VGS, men når vi flytta forskjellige steder etter vi var ferdig, forsvant kontakten gradvis.. Jeg har 3 gode venner, som er der for meg i tykt å tynt, å det er jo det viktigste!♥️ Takk for at du skrev en så vakker tekst!
Klem Malene
Takk for at du skriver og takk for at du deler ❤❤❤
Jeg er her om du trenger noen å snakke med❤
Jeg skulle inn på Løvemammaene for å se snapdagen din. Hadde gledet meg, men nå er alt borte?? 😔
Jeg ble kastet ut Kine🙈
Se de nyeste innleggene for lengre forklaring❤ stor klem fra meg