Vi vil ikke leke med deg…

Denne bloggen handler mest om Oscar og situasjonen hans og vår. Og det vil dette innlegget også gjøre men det vil vise dere ringvirkningene han har på hele familien rundt.

Jeg håper dere som leser bloggen vet at jeg ELSKER Oscar min og at jeg med dette klarer opp i at situasjonen jeg nå skal beskrive på INGEN måte er hans feil. Bare så det er sagt og klargjort på forhånd.

Men min lille kjære Odin sliter om dagen. Han har tøffe dager i barnehagen. Han har i løpet av sitt korte liv måttet tåle mye. Både i form av avvisning fra sin bror og også å komme noe i 2 rekke pga broren. Han har sett hvor mye vi har måttet tilrettelegge og endre på grunn av Oscar. Han ser at vi blir slitne og frustrerte mange ganger og han opplever å bli behandlet annerledes. Da han kan snakke og forstår mer enn hans kjære storebror gjør.

Det er ikke lov å dytte, sparke,klype. Det er reglene både for Oscar og Odin. Men når det blir for mye for Oscar har beklageligvis lillebror stått i mottagende ende. Det har også mamma og pappa…Så hvordan forklarer man for en på 4 år om denne situasjonen. Vi har brukt boka mi en del, vi er åpne om diagnosen og forskjellene. 

Men det er uansett vanskelig for en på 4 år å forstå. Han har observert sin storebror sin måte å være sosial på i alle år og dette er også blitt en “normal”…Vi forsøker å veilede så godt vi kan men det er vanskelig å komme bort fra den grunleggende: “Monkey see, monkey  do”…

Odin imiterer og ser jo at de andre barna tar hensyn til og skjermer Oscar. Han får flere sjanser og har veldig tett voksenkontakt. Dette er noe Odin utrykker at han også ønsker. Han har ved flere anledninger sagt at han også vil ha autisme så han kan få de samme “godene” som Oscar. Andre ganger virker han livredd for å bli “smittet” av autisme så han skal miste talespråket…dette er en evig runddans…

Odin er en sår og empatisk gutt. Han elsker både barn og voksne. Men sliter en del(naturlig nok) med kodene i samspill med andre barn. Han har også blitt utsatt for en del overgrep av andre barn og dette har vært vanskelig for både han og oss. Biting, kloring, blitt tatt fra leker og utestengt. Dette har ført til at Odin søker enda mer voksenkontakt og det blir enda vanskeligere å ta kontakt med andre barn.

Han får veiledning i barnehagen, De hjelper han inn i lek og vi her hjemme prøver så ofte vi kan å ha besøk og dra på besøk til barn på Odin sin alder alene uten broren for å styrke Odin sine relasjoner og hjelpe han.

Så i morres når jeg leverer han i barnehagen var han så stolt for han hadde klippet håret sitt i går…Dette liker han ikke Men fikk så mye skryt for han var så flink og selfølgeli fikk han premie.

Han sier til en voksen: se jeg har klippet håret mitt. Den voksne svarer pisitivt: det ser jeg, Så fin du ble.

Odin går videre bort til to gutter i lek: Hei, kan jeg få leke med dere?(mamma hjertet sprakk nesten av stolthet for måten han gikk fram på)…

Det ble helt stille…Ingen svarte…

Odin; SE Tom og Per. Jeg har klippet håret mitt! Skal vi leke sammen?

Ingen svarer…

Jeg skjelver…

Den voksne reiser seg opp og trer inn i situasjonen. Heldigvis! Og irettesetter de to for at de ikke hilser. Den ene gutten tar seg i det og sier hei. Den andre nekter…og blir tatt med til en liten prat alene med den voksne. Odin ser på mamman sin som skal gi han et hadekyss og prøver å late som ingenting mens tårene presser på bak øyelokkene….

Ha en fin dag Odin, ha en fin dag Tom sier jeg. Og passer på å si hade til alle de andre også og nevner Per spesifikt med navn da jeg sier hade og ønsker alle en fin dag…

Dette er en av mange situasjoner jeg har fått oppleve i barnehagen. Jeg har også vært vitne til en del uthenging og kommentarer slengt mot Oscar…Men han forstår dem heldigvis ikke enda…

Men det gjør Odin. Og jeg vet at han skal oppleve mange nederlag i livet og jeg vet at ikke alle kan være venner og jeg vet at livet er hardt og brutalt og iskald…

Men hva skal man si til sin lille gutt når han har lagt seg på kvelden og forteller mamman sin om at Per har bestemt at han ikke får være med å leke…?

De vil ikke leke med meg mamma…Hvorfor vil de ikke leke med meg???

Hjertet er knust og stemmen dirrer…

Mamma ELSKER deg Odin…Sov godt, imorgen er en ny dag…(der setningen fullføres inne i hodet; Og desverre elskede skatt kommer nye nederlag)…

2 kommentarer
    1. Hei! Så fint det er å lese bloggen din 😊
      Tusen takk for at du skriver!
      Jeg er mamma til en gutt på 2 år som utredes for barneautisme .

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg