Ja, det er et uttrykk som heter tiden leger alle sår…
Hvorfor bilde av to stjerner tenker dere kanskje, det er mine lys i hverdagen. Mine to stjerner er gutta mine Oscar og Odin. De er mine stjerner på himmelen som lyser opp dagen uansett hvor mørkt det kan virke. De brenner som to lys, med energi og styrke og kjærlighet.
Det er mye som kan gå galt i livet, uansett hvor flink man er til å planlegge, legge tilrette og være forberedt er det noen ting man ikke kan styre. Det jobber jeg med å akseptere. Etter beintøff jobbing i mange år for å få ting til å gå på skinner, raste toget av skinnene og nå ligger det vrakrester langs en lang strekning. Noen må man plukke opp og noen bør kanskje bare få ligge.
Man må gå mange runder med seg selv, avgjørelsen er tatt, oppgjørets time er kommet og fremtiden ble ikke slik man hadde forestilt seg. Alle planer har falt i grus, alle ønsker er endret og alt av selvverd er kraftig redusert.
Så når nattens mørke kommer krypende og man ligger alene i sin seng og lytter til de små åndedrett fra naborommet, de små klynkene og drømmene de forhåpentligvis lever i som er lykkelige. Da kommer tankene…Hvorfor ble det slik, hvorfor kunne ikke mitt eventyr få en lykkelig slutt. Hvorfor er ikke denne prinsessen verdig en kapt, en som kjemper en som vil ligge her ved hennes side?
Kranglene ble mange, uenighetene ble store og forskjellene enorme, det gikk bare ikke lengre…
Jeg ser meg i speilet og ser mange feil og mangler, slitne øyne, sliten hud, slitt hår, litt for mye kropp, litt for lite sminke. Snakker litt for mye, stresser litt for mye, litt for glad i kontroll, litt for hissig, litt for mye, litt for lite, ikke pen nok, ikke smart nok, litt for mye av mye og rett og slett ikke nok…
For det er over nå og kampen kom ikke, viljen var ikke der og jeg er ikke verdig å kjempes for. Sånn er det bare, det er livets tøffe realitet, det er hverken mer eller mindre…
Det sliter på selvbildet, det sliter på selvverdet. Det er min feil, det er jeg som har vært med på å bidra til at det har blitt sånn. Denne prinsessen fikk ikke drømmene sine oppfylt. Livet ble ikke slik hun planla, enda hun jobbet hardt for å få det til. Kongeriket er nå hennes til å styre alene, de to prinsene er verden, stjernene, lyset i horisonten. Når mørket har lagt seg, er de to lykter som lyser opp en hver kveld. Deres smil er verdt mer enn alt i verden. deres smil er større nå, deres latter høyere, deres klemmer sterkere og deres kjærlighet er overveldende… Jeg trenger det nå…
Tiden leger alle sår…Klokka henger på veggen og den tikker og går, tiden går, livet består…
Jeg vet at jeg må jobbe med meg selv nå, for mine stjerner er jeg alt, mamma er superhelten. Hun fikser, leker, synger, danser, lager mat, vasker, klær, trøster, killer, koser og ELSKER…Gutta er ALT…
Jeg er alene, bare meg alene, bare meg som kan skyldes på om noe går galt, bare meg som ligger i senga i mørket og lytter til de små, bare meg som står opp på morgenen kl 05.00…
Jeg sier til gutta hver eneste kveld før de sovner: Du er snill, du er smart, du er fantastisk, du er spesiell, du er PERFEKT…Jeg elsker deg!
Så går jeg inn å legger meg alene i senga og det er helt stille…Og tiden den går…
<3
Som en venn ønsker jeg å si til deg :
*Du er flink.
*Du er omtenksom.
*Du ønsker dine barn det beste og andre barn det samme.
*Du bryr deg om autismebarna.
*Du er snill med andre.
*Du er vakker.
Joda, du har en tøff tid, men du er her, du kan endre på ting og du har fremtiden foran deg og sånn sett er det viktig å tenke på at ting kan endre seg til langt bedre. Jeg er sikker på at du har lært av alt du har vært igjennom og kan derfor starte på langt sterkere ark når den tid kommer, bruk nå tiden på å ta vare på deg selv å komme deg litt.
Og ikke glem å spør om avlastning, det er lov selv for tøffe mammaer og pappaer…
Tusen takk for det Rune Andre 🙂 ?