Den lille gresshoppen…

Det var en gang en gresshoppe som bodde nær et lite siv. Den ELSKET lyden av sin egen sang. Den hadde det meste av det den trengte, både mat og husly hadde den. Det falt mat ned fra biene som summet stressende til og fra kuben for å lage honning og flere opp de små som skulle ta over etter dem. Gresshoppen bodde i et lite hakkespettreir i et tre. Som en hakkespett hadde laget på forhånd. Den trengte ikke ta vare på hjemmet for det var beskyttet mot både regn og vind.

Så gresshoppen brukte mesteparten av tiden sin på å spille sin egen sang. Den måtte av og til ut selfølgelig for å hente seg mat, men det var som regel en rask affære. 

Biene lever i flokk og maurene lever i flokk, mange gresshopper lever også i flokk men denne gresshoppen bodde alene. Den hadde prøvd å bo i ulike flokker men følte ikke at den passet inn noe sted. De andre var ikke slik som den og sangen de spilte var ikke like fin som gresshoppens. De forsto seg ikke på den og den forsto seg ikke på dem. 

Gresshoppen var for det meste hjemme og spilte sangen sin. Mens maurene jobbet hardt hele sommeren for å gjøre i stand til vinteren, samle mat og rigge huset, passe på de små og ta vare på hverandre. 

En dag da gresshoppen var ute å samlet inn litt mat til seg selv støtte den på en gruppe maur som hadde gått seg bort. Maurene spurte gresshoppen om den kunne hjelpe dem. Siden den kunne fly, om den kunne fly opp på himmelen å finne ut hvilken vei de skulle gå for å finne veien hjem til tua si. De sa også at om de fikk hjelp var gresshoppen hjertelig velkommen til å overvintre sammen med dem, som takk for hjelpen. 

Gresshoppen hadde slettes ikke tid til å hjelpe. Den likte ikke å fly så høyt og likte heller ikke å fly for langt borte fra treet sitt, så dette fikk maurene klare på egen hånd. Hadde de gått seg bort var det deres egen jobb å finne veien tilbake. Selv om det hadde tatt gresshoppen under halve tiden å hjelpe dem, fløy den opp i treet sitt og spiste litt og spilte sangen sin… 

Så en dag kom en bie susende inn i treet til gresshoppen. Det regnet ute og bien ville søke ly. Gresshoppen gikk med på å gi den ly så lenge den fikk spise av pollenlageret til bien. Men det tok ikke lang tid før bien gikk tom for pollen og gresshoppen ville sende den på dør. Bien tilbød da gresshoppen en plass i kuben deres over vinteren, i bytte mot at bien fikk bli i treet til regnet hadde stoppet. Men det ville gresshoppen slettes ikke høre snakk om og kastet bien på dør. Så satte den seg mett og god og spilte sangen sin. 

Gresshoppen spilte og spilte og spilte, den elsket sin egen sang…Til slutt kom høsten og siden gresshoppen hverken ville hjelpe maurene eller biene eller noen andre som sådan og den var alt for opptatt med å spille sin egen sang, hadde den ingen steder å gjemme seg i da frosten kom. Så den satt i treet sitt og spilte sangen sin helt til den til slutt frøs til is… 

2 kommentarer
    1. Jeg har også 2 sønner, der min eldste har autisme. Siden vi begge bør i Trondheim, lurer jeg på om det er mulig at vi kan treffes? Dele erfaringer og la barna leke. Hilsen Kristin

    2. Hei Kristin:)
      Vet ikke om du mottok svaret mitt. Jeg ser det er blitt publisert over her. Det er veldig trivelig hvis du vil treffes. Bare kontakt med på Facebook eller på tlf 90048410 om du har lyst til det ??

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg