Jeg var forberedt trodde jeg… Men det jeg fikk vite i dag snudde egentlig magen ut og inn. Oscar har jo som kjent vært en del plaget med streptokokker og har hatt en 4-6 infeksjoner i det siste. Så i dag på ØNH kontroll ble det selfølgelig nevnt.
Løsningen er som jeg forventet operasjon av mandler, men også falsk mandel og muligens polypper. Jo da, så den komme…
MEN det jeg derimot ikke så komme var det neste legen fortalte. For mange tror vistnok at en mandel operasjon er en enkel greie, og ja det kan den også være. Men det kan også gå svært galt. En må beregne alt fra 2 dager til 3-4 uker med restitusjon. Jeg har nær familie som har operert bort mandler og der så vi resultater fra alt fra å føle seg bra og spise samme dag som operasjonen, til rundt en uke med smerter og mye is spising.
Jeg vet at det er vondt. Det har ALLE jeg har snakket med som husker dette bekreftet og det gjør meg så ulidelig vondt at jeg skal måtte utsette min kjære skatt for dette…
Jeg kunne potensielt forklart det for han om han hadde vært en normal fireåring. Jeg skjønner at en “vanlig” fireårig sikkert heller ikke hadde forstått dette 100%, men en kunne forklare at dette er for at du skal bli frisk og slutte å ha vondt i halsen. En kunne sagt at det venter haugevis med is og premier i den andre enden.
Det funker ikke for oss. Oscar kan selfølgelig få is og premier han også, hvilket han skal. Men vi kan ikke snakke om det, vi kan ikke forklare, vi kan ikke trøste, han vil ikke forstå.
Han har vært i narkose to ganger før, og uansett om det har gått fint er det en risiko og det er faktisk helt for jævelig og legge ungen sin i narkose…Det er en ting…
Så når han våkner da i et smerte helvete og jeg ikke får spurt han om hvordan han har det, om det er vondt, om han er redd, svimmelhet, kvalm, sulten, ja hva som helst!!!
Og man føler seg så uendelig hjelpesløs og liten og angsten for at noe skal skje gnager. Dette gruer jeg meg enormt mye til…
Vi er henvist til sykehuset da ØNH Legen mente det var best vi fikk litt mer oppfølging i etterkant og det er iallefall bra tenker jeg. For da har vi leger og sykepleiere rundt oss som kan måle og sjekke og undersøke han i det minste. Da han ikke kan snakke og fortelle oss det han vil…
I slike situasjoner skulle jeg virkelig ha gitt så uendelig mye for at han kunne forstått og kunne kommunisere med meg. Men vi får gjøre det beste vi kan og hjelpe det beste vi kan.
Selv om jeg skriker på innsiden av frustrasjon og angst og redsel for min lille. Skal jeg holde det nettopp det, på innsiden…
Forstår din frustrasjon godt. Vi har også vært veldig plaget med ørene til vår kompis. For noen år tilbake ble det bestemt at han måtte fjerne den falske mandelen. Gikk kjempebra, men jeg var skeptisk. Har også vært redd for dette med å fjerne mandlene. Man har jo hørt disse skrekk-historiene. Veldig bra at de vil ha litt ekstra øyne på han hvertfall i etterkant. Ikke greit når barna verken kan prate eller bli forklart noe, i tillegg tror jeg denne smerteterskelen hos disse barna er veldig høy. Sender deg en styrke-klem <3
Tusen takk for styrkeklemmen Autismemamma24seven.blogg.no:
??