Det er ikke så lenge siden vi slet med å få kontakt med Oscar. Både å få han til å se på oss og til å høre på oss. Men det som var tyngst var å få øyekontakt. Vi har jobbet mye med dette både på hjemmebane og de i barnehagen. I dag fikk jeg dette bildet på tlf fra barnehagen. Dette med flere. Av en smilende Oscar som er engasjert og SER i kameraet!
Akkurat dette bildet smiler han ikke på men for meg er dette et STORT fremskritt. Å få hans fokus og få øyekontakt…
Dere som leser bloggen på fast basis vet at vi har vært inne i en svært positiv stim i det siste. Med mye babling, flere ord og en meget blid og positiv Oscar oppi det hele.
I dag hadde han bl.annet sagt både kake, is og pizza i barnehagen da de hadde språktrening. Oscar fikk gå på tur alene med assistenten sin å plukke bringebær og vi har gode dager.
ALT er selvfølgelig ikke bare bra. Begge gutta har urolige netter og våkner opptil flere ganger og står opp ukristelig tidlig. Men sånn er livet.
Man må ta det onde med det gode og fokusere på det positive. Min kropp har noen rare reaksjoner på alt dette. Tårene sitter løst som vanlig men noen merkelige smerter i kroppen har dukket opp…Håper det går over snart.
Nå er det natta for meg. Som vanlig håper jeg på en rolig natt men stålsetter meg også som vanlig på en “normal” natt. Så forberedelsene er gjort. Vannet til gutta står klart, smokkene er lagt lett tilgjengelig og bleier og nye pysjer er også på plass og klare til bruk om nødvendig 😉
God natt alle sammen. Takk for at du leser 💞