Diagnosen er et faktum…

I dag var vi på Tronsletten og Oscar ble observert av 2 eksperter. Det gikk både bra og dårlig. Oscar var seg selv og ergo fikk han diagnosen i dag…Jeg var veldig forberedt og klar over at dette kom til å skje men det er allikevel et slag i ansiktet. Pusten har gått ut og man er kvalm og har vondt i hodet…

Det har ligget et håp å lurt under overflaten hele veien, en liten stemme har hvisket; det er ennå en sjanse, det er ikke over enda, det står ikke på papiret, det kan gå over, det er enda tid….

Nå er stemmen borte, den er revet vekk og igjen er et tomt, svart hull…Et hull i hjertet…

Som sagt så er det ikke et sjokk, men allikevel er det nå en sorg. Sånn er det, sånn blir det og sånn står det skrevet. Dette må vi leve med for resten av livet. Han kommer ikke til å vokse det av seg, det vil ikke gå over uansett hva jeg gjør. Uansett hvor mye vi tilrettelegger og jobber. Oscar er Autist…

Vi starter nå på en lang og slitsom vei. På en vei fylt av ulike søknader, mennesker og ulike instanser. På et hjelpeapparat og på et sammensurium av forvirring i NAV systemet. Jeg får ikke puste…Det er for mye akkurat nå! Det gjør så ulidelig vondt å tenke på at min sønn mest sannsynlig aldri vil få det som jeg ønsker så sterkt for han…Den framtiden jeg så for meg er ikke der lengre. Nå venter bare total uvisshet.

Mange tenker kanskje at en uansett ikke vet hva fremtiden vil bringe for barna sine, men jeg håper dere kan forstå at dette er annerledes. Dette er på et annet nivå. Jeg må omstille tankene fullstendig….Får han seg familie? Kjæreste? Barn? Egen leilighet? VENNER???Tenk hvis vi dør…Hvordan skal han klare seg…

Tusen millioner tanker kverner rundt og jeg trodde jeg var forberedt men jeg var ikke det.

Hjertet verker og jeg sliter med å trekke pusten. Jeg hører han puster over baby callen og det krever enorm viljestyrke akkurat nå å ikke springe opp og holde rundt han å ligge der å gråte å se på han natten igjennom.

Han er bra nok som han er og jeg elsker han og han er min Oscar uansett hva…

Men ordet ringer i hodet mitt;

Oscar er AUTIST…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg