Dette bildet er tatt av; Chavez Photography. Det er hans hund Rex. Vi var å lekte litt en kveld og tok noen bilder. Fotografen er proff men ville bare teste ut noen ideer og jeg stiller selvfølgelig opp å hjelper til.

Jeg hater egentlig å stå foran kameraet. Jeg føler meg fullstendig utenfor komfortsonen min og synes alltid jeg blir rar og stygg på bilder. De fleste av bildene skulle taes med maske på så derfor hadde jeg ikke på sminke. Dette var bare prøvebilder men jeg synes de ble bra jeg…Det er jo sånn jeg ser ut liksom. Helt usminka og 100% ekte.

Ei venninne påpekte i kveld da vi var ute å gikk en tur at jeg har så mye energi og har 100 jern i ilden samtidig. Og det er sant. Jeg har nok mer energi enn de fleste. Jeg liker å utfordre meg selv, jeg liker å ha nye ting å gjøre. Jeg er modell for ei venninne som selger me & i klær når hun trenger det og jeg stiller opp på sangoppdrag hvis noen vil ha meg og nå disse bildene, jeg jobber og jeg blogger og jeg arrangerer ting og tang for både familie, naboer og venner og kjente.

I helgene planlegger jeg div aktiviteter for ungene. Som nå i helga var det besøk og utelek m.m hele helga. Jeg stekte pannekaker/lapper til naboene og jeg ordner og organiserer. Jeg liker det. Jeg liker å være opptatt. Det betyr ikke at jeg ikke liker å bare slappe av foran tv’en for det har også sin sjarm men da begynner jeg fort å tenke…

Jeg bryr meg om andre å jeg liker å stille opp for folk som trenger det. Jeg vil gjøre andre glad. Det gjør meg glad. Mange sier jeg har et stort hjerte. Det setter jeg pris på 🙂

Venninnen min spurte i dag også om hvordan jeg har det. At hun leser bloggen og tenker på meg og at hun synes jeg er sterk og flink. Men alt er relativt. Jo da jeg er sterk og flink på noen områder men svak og knust på andre. Jeg pleier ofte å svare det når folk spør meg om hvordan jeg har det om dagen; alt er relativt, det sier vel det meste…

Jeg setter pris på at folk leser og deler denne bloggen. Jeg har fått noen faste “følgere” og jeg kjenner ingen av dem og det er faktisk litt ekstra stas må jeg si. Jeg setter pris på at folk ser en verdi i det jeg skriver og kanskje kjenner seg igjen i noe av det uansett om de har barn eller ikke og uansett om de barna er innenfor “normalen” eller ikke.

Jeg er som jeg er. På godt og ondt. Livet ble som det ble på godt og ondt. Man må spille med de kortene man fikk, med flaks eller uflaks. Men alt i livet er relativt, ikke svart, ikke hvitt, men relativt…