Som jeg skrev i innlegget om “Hjemme med lillebror” har jeg blitt kalt en “legehore” og mange mener nok at jeg drar litt vel ofte til legen med ungene mine. Dette er hvorfor;
Dere som har lest de tidligere postene vet at vi hadde en tøff tid med Oscar, både svangerskapet og fødselen var hard. Han hadde mye mageproblemer i starten og hadde feberkramper som en gang resulterte i en pustestans og bortfall. Ambulansen kom på døra og gav han de nødvendige medisinene han trengte og det gikk bra. Jeg var da alene da F var på jobbreise. Etter det var vi flere turer ned på sykehuset midt på natten for at Oscar skulle få hjelp til å puste og medisiner o.l. Han hadde mye falsk krupp og slet med å puste.
Da Odin var litt over 2 mnd i julen 2014. Ble han skikkelig syk. Vi dro på legevakten 30.12 og ble sendt hjem igjen. De mente han bare var forkjølet og at vi var litt overbeskyttende. Men han ble stadig verre. Vi sov på skift. Så 2 nyttårsdag står jeg opp, pappan hadde nattskiftet og styrte litt med Oscar. Odin slet veldig med å puste. Brystkassa var som en strek. Jeg ringte legevakten og de var rimrlig oppgitt og sa at jeg hadde jo vært der noen dager i forveien men fikk komme en tur til om jeg mente det var absolutt nødvendig. Jeg dro rett ned. På vei ned i bilen, da vi var kommet nesten til sykehuset sluttet Odin å puste! Jeg sto ved et rødt lys og kroppen ble helt kald. Jeg ble kvalm og svimmel. Kjørte så fort jeg kunne til legevakten. Parkerte ulovlig og sprang inn. Da jeg løftet setet kom han litt til seg selv igjen så jeg stilte meg i kø….Så kom jeg til meg selv og tenkte at jeg kan jo ikke stå i kø og da sprang jeg inn i glassburet og sa; han sluttet å puste jeg må ha hjelp. Damen åpnet buret og tok ungen. Han var helt hvit. Hun sprang bak med han og jeg etter…3 leger og 4 sykepleiere og oksygen og adrenalin og “you name it”….Det jeg tenkte på var at vi kom til å få bot for jeg sto parkert på handykap…Jeg var i sjokk. Vi ble lagt inn og observert og sjekket 24 timer i døgnet. Da vi fikk oss et rom og Odin sov og jeg satt der kom det en sykepleier bort til meg og spurte om det gikk bra med meg. Jeg knakk helt sammen…Vi var innlagt i over en uke…Dette var en av flere skremmende opplevelser vi har hatt. Så “legehore” ja, ja, gjerne det. Men bedre “safe than sorry” …
Ikke bry deg, dine unger,du kjenner dem best! 🙂 Har selv opplevd å få dårlig behandling på legevakt pga unger på 9mnd ikke har Astma! Men jo, det har vist seg å være astma! Nei stå på, bedre en gang for mye!
Hei. Ja det er mye rare leger der ute. De bryr jeg meg fint lite om nå for å si det sånn. Men jeg må innrømme at jeg synes det er litt vanskelig med venner og kjente som ikke forstår. Som himler med øynene og skal tulle å gjøre narr av meg. Jeg skjønner jo at de ikke har opplevd det jeg har og ikke kan sette seg inn i det men allikevel…Jeg begynner å bli sterkere da og kunne svare for meg og gi litt f….men det er ikke så lett. Sånn som i dag for eksempel. Lillemann har streptokokker sant. Hadde jeg ventet ville det bare blitt værre og vondere osv. Vi er nok smittet hele gjengen. Og da får jeg litt panikk for storebror han var jo syk først og hoster som bare det…bør vi dra på legevakten med han eller vente til imorgen…Uansett hva man gjør følger man at det blir feil…
Off, ja jeg ser den.. trist når de nærmeste ikke forstår!
Masse god bedring!
Takk for det. Takk for at du leser og takk for kommentarer 🙂