Da var påskeferien over og Oscar har fått være hjemme med hele familien sin i en uke. Da vi var ute å gikk tur i dag begynte han å gråte da vi nærmet oss barnehagen. Jeg kjenner nervene spenne seg…
Vi har hatt en flott uke, selv om Oscar har vært litt syk. Ikke noe alvorlig, bare litt feber. Oscar blir flinkere og flinkere til å kommunisere. Han rister på hodet til nei og smiler stort til ja. Han henter oss og leder oss til det han vil og peker. Men ingen ord…:(
Han hadde bursdag i går og ble 3 år. Det føles så rart. Jeg fikk en kommentar av en venn her forleden og hun nevnte at jeg ofte sammenligner Oscar med “normale” barn når jeg skriver blogginnlegg og at dette kanskje kan bli lest feil. For hva er et “normalt” barn?
Jeg vet jo meget godt at mye er normalt og at det er stor differanse på alle barn. Ingen er like og alle har ulike evner. Jeg vil bare klargjøre for dere hva jeg mener er ulikt for Oscar og andre barn. Det er ut i fra hva jeg tror og oppfatter. Ut i fra det jeg ser på andre barn rundt oss på samme alder. Da ser vi hvordan Oscar skiller seg ut og hva han “mangler” og hva som er anderledes med han.
Når jeg skriver “normale” barn mener jeg gjennomsnittet. Altså hva som er antatt vanlig/normalt for et gjennomsnittlig barn på samme alder. Jeg er i det også fullstendig klar over at det finnes store avvik på så små barn. Men mitt barn er anderledes på så mange områder at han på den måten skiller seg ut. Etter en kort stund med Oscar vil hvem som helst reagere på han og merke at han er anderledes. Han SER ikke anderledes ut. Men man merker det på mye annet. Så jeg håper jeg nå har klargjort hva jeg mener når jeg skriver så det ikke blir noen missforståelser 🙂
Alle barn er unike og alle foreldre har utfordringer. Det er bare det at vi kanskje har litt flere enn de fleste andre og at en av våre største utfordringer nettopp er kommunikasjon. MEN! Vi jobber med det og vi ser en stadig forbedring på flere områder. Håper dere vil fortsette å lese bloggen og følge Oscars utvikling og jobben vi gjør, på godt og vondt og våre og Oscars opp og nedturer.
Takk for at du leser og takk for at du deler!
Venninna di prater bare tull. Din sønn har en autismediagnose. Hun kan ikke sammenligne andre barns forskjeller med den forskjellen det er mellom Oscar og de andre. Så ikke bry deg om hennes vrøvl.
Det finnes en egen type mennesker som liker å skape “misforståelser” og “feil”. Det er de som bare ønsker å skape de. Tror ingen andre enn venninna di “misforstår” eller “leser feil” det du skriver. Det er bare tull alt hun sier.
Hei og takk for koselig tilbakemelding. Målet mitt med denne bloggen er jo som kjent at folk skal få litt mer innblikk i hvordan det er å leve med et barn med autisme og ulike utfordringer det fører med seg. Slik at folk kanskje på den måten kan ha litt mer forståelse generelt når de ser ting eller hører ting de kanskje ikke helt forstår når “sånne familier som oss” er ute å farter. Siden Oscar ser ut som alle andre er det ofte lett for folk å dømme ting jeg gjør og ting han gjør uten å tenke på at han muligens kan være litt annerledes. Men det min venninne bare ville sette lys på var at “normale” barn også har store ulikheter. Det er flere som ikke snakker når de er 3 år og mange har søvnproblemer osv. Hun var redd folk skulle tenke at jeg “svartmaler” situasjonen min og tror at vi har det så mye verre enn andre. Og det er rett som du skriver de som vil missforstå gjør det og de som vil lete etter “feil” gjør også det. Det er dessverre alt for mange av dem her i verden. Så kun for å unngå en slik situasjon så klargjør jeg hva jeg virkelig mener. For å ta fra disse “feilleterne” våpnene sine før de i det hele tatt får mulighet til å skyte. Jeg vet at min venninne mener dette bare godt 🙂 Og jeg er veldig glad for din støtte og at du leser dette slik det er tenkt kjære tanketromling :)Håper du også vil dele bloggen med likesinnede 🙂 jo flere som leser jo mer forståelse får Oscar i fremtiden 🙂