For dere som leste innlegget om Zalo, bæsj og hodepine fikk dere sikkert med dere at det endte i migreneanfall.
Vi hadde egentlig planer om en familiemiddag i går ettermiddag. Og jeg er en person som nesten aldri avlyser. I det siste har jeg blitt flinkere til å si nei, men jeg er en JA person i ryggraden. Du ringer, jeg springer 😉
Uansett, så ringte min far aka; bestebest.(Dette var før migrenemedisinen hadde “kicka inn”. Han lurte på når og hvor osv i forhold til middagen. Jeg var litt kort i tlf men sa at det ikke var så nøye for meg. Jeg tenkte jo at Når medisinen begynte å virke skulle det bli bedre. Mamma aka; mommo og bestebest sa de skulle komme om ca 30 min.
Jeg lagde og serverte lunsj til gutta og det tok litt tid før “hjelpen” kom. Jeg må innrømme at jeg ble litt sur for jeg hadde veldig bruk for avlastning akkurat da. Fredrik har jobbet hver eneste lørdag i over et år nå. Han har hatt en lørdag fri, det var da vi giftet oss…Og lørdager starter som regel tidlig og jeg er som regel aleine fram til minimum 14.00. Men det er også ofte overtid på lørdager. Jeg nevner dette for å sette tingene litt i perspektiv så det ikke høres ut som jeg bare sitter å syter 😉
Så tilbake til “historien”. Bestebest og mommo kom inn døra. Sa at alle middagsplaner med “hele” familien var avlyst. De skulle passe gutta og lage mat til bare oss og jeg skulle gå å legge meg noen timer!
Det var godt det!!! Sovnet fort som bare det, uforstyrret. Oscar holdt seg nede…Wow…Og hjemmelagede burgere til middag. For en service.
LENGE LEVE BESTEBEST OG MOMMO 💖