Vi var på legekontoret i går med både Oscar og Odin for å få undersøkt noen prikker de har hatt i lengre tid. Ingenting alvorlig men greit å få sjekka etter 3 uker synes jeg og pappan. Pappan ble heldigvis med så jeg slapp å ha med meg 2 gutter alene da de begge skulle undersøkes samtidig.
Her er et prakt eksempel på de enorme kontrastene mellom gutta. Oscar satt på mammas fang og gråt og strittet imot fordi vi måtte jo ta av lua(Herregud som jeg gleder meg til sommeren!) Han fikk et lite anfall da vi måtte ta av litt av dressen også så han ikke skulle svette ihjel. Han ville at jeg skulle holde hardt rundt han etterpå og tok armene mine og holdt de fast rundt seg mens han hulket og skalv som en liten redd kanin…Jeg bysset og støttet han og skrøt mye av han, sa han var flink og at jeg elsker han om igjen og om igjen…Han roet seg sakte.
I mellomtiden gikk vår lille sjarmør Odin rundt til ALLE som satt å ventet og hilste på dem og flørtet så det sto etter. Han smilte og danset og snakket og blunket og folk ble helt slått i bakken av bår lille Cassanova:) Og han vet det. Han skjønner at de elsker han og han DIGGER oppmerksomhet. Han er bare helt skjønn. Han kom bort til broren et par ganger og ville gi han en kos og trøste han også. Men sprang raskt videre da det var mer oppmerksomhet å få andre steder. Folk smilte og lo og man merket at “legekontor steminingen” steg betraktelig 🙂
Og midt oppe i dette sitter jeg da med et hjerte delt i to. Så UENDELIG stolt over Odin som “shower” i vei og så latterlig knust over Oscar som bare sitter å gråter…Kontrastene slår imot meg og gjør meg svimmel og redd og stolt og glad og alt på en gang…
Er det sånn som dette det blir frammover..???