Oscar har bestandig vært en snill og kjærlig gutt. Han er rolig og omtenksom på sitt vis. Han er veldig glad i dyr og da lillebror var baby var det stas å kose han, gi han smokken og stryke han over håret 💖
Han lekte ved siden av andre barn og kranglet aldri. Han ELSKER voksne, da spesielt menn og er ganske glad i eldre barn. Typ 10 pluss, pluss…
Han liker å være nær og å sitte på fanget og suss og kos får vi mye av. Han er svært knyttet til familien sin og våre nære venner 🙂
Oscar er nå snart 3 år og andre barn på egen alder har ikke vært av interesse siden sommeren 2014…
Han har jo hatt flere tøffe tak i barnehagen med det jeg vil definere som “mobbing”, så dette hjelper jo ikke på saken. Han har jo også som kjent vært tilnærmet døv i en lengre periode som også blir en stein på byrden. Jeg har selv observert at Oscar har forsøkt å ta kontakt med andre barn og blitt avvist eller har mislykkes.
Barnehagen har satt inn ressurser på Oscar og han har nå en “egen” voksen som følger han store deler av dagen. Der han får hjelp til språkopplæring og sosial trening. Dette er vi nærmeste svært fornøyd med!
For noen dager siden var barnehagen på tur i nærmiljøet. De gikk på en lekeplass i nærheten. Lite visste de at dette var lekeplassen til Oscar. Altså den som er rett utenfor kjøkkenvinduet vårt. Og mammaen var hjemme og fikk full oversikt. Jeg må innrømme at jeg følte meg som en spion der jeg sto å observerte. Men jeg klarte ikke å la være. Oscar virket ikke affisert av at han var 20 meter hjemmefra i det hele tatt. Han lekte som vanlig på sine favoritten og da så mammaen det!
Han gikk vel flere anledninger bort til de andre barna og tok i dem. Både i armene og på ryggen og forfra. Jeg trodde først han skulle dytte dem unna veien for å få gå først o.l. men så la jeg merke til at han pekte til dem osv. Han ville “vise” dem tydeligvis. Mamman sto i kjøkkenvinduet i nesten 1 time og tårene trillet. Og det aller beste var at de voksne SÅ det. Og de fulgte opp og de støttet kommunikasjonen. Og det var sååå godt å se.
Da jeg hente Oscar den dagen kom assistenten hans løpende imot meg og fortalte at Oscar hadde vært så flink å “snakket” med de andre(det hadde jo ikke jeg hørt igjennom vinduet). Og jeg måtte jo fortelle at jeg hadde stått å sett på dem. Men det var så hodt å høre at det jeg hadde sett var det samme som det de opplevde. Så her er det håp, her er det håp, her er det håp…💙👍☺