Ja da kom feberen til oss, nærmere bestemt Oscar. Lillebror hadde en liten runde for et par helger siden. Da jeg hentet Oscar i barnehagen i går hadde han noen rare utslett i og rundt munnen. Det går munn-hånd og fotsyken i barnehagen så jeg tenkte bare det var det, Oscar har hatt det før så jeg var ikke så bekymret. Han kan jo til og med gå i barnehagen med det. Men så kom feberen og da var barnehagen ute av ligninga…
Jeg dro på trening(far fikk ta seg av legging). Så nevner min søster at MHF sykdom kan man bare ha en gang og så er man imun…
Jeg ringte legevakta da jeg kom hjem for å høre med dem. De ble litt sånn; ææææ….allergi kanskje, men feber, oh det er vel ikke så bra…så en lege ringte meg og jeg måtte stå opp å sjekke respirasjon og feber flere ganger i løpet av natta…
Det ble ikke noe problem da, for Oscar var stort sett våken det meste av natta 🙁 våknet med feber igjen. Ikke så høy da men allmenntilstanden var/er ikke så bra. Skikkelig sliten og trøtt/rolig. Og ville ikke ha mat nesten i det hele tatt. Etter at vi hadde levert lillebror i barnehagen gikk vi på butikken og handlet alt Oscar elsker. Han ville ikke ha lollipoppis engang. Da er han dårlig…
Jeg ringte legekontoret og forklarte “ståa”. De ville jeg skulle se det ann til imorra… Jeg er rimelig sur for det nå. For etter både ibux og paracet lå Oscar og klaget i senga. Så imorra bærer det til legen for å si det sånn.
Det er forferdelig vanskelig å forholde seg til en syk Oscar. Han får ikke til å formidle til meg hvor han har vondt(nå tenker sikkert flere at jo’a sånn er det jo med barn da) men når de begynner å nærme seg 3 år så kan de fleste snakkes med og iallefall peke/få fram på et vis hvor de har vondt. Men sånn er det ikke med Oscar klumpen min stakkars. Der må vi bruke elimineringsmetoden. Altså sjekke ALT og finne ut av det sånn. Det er rimelig slitsomt både for oss og Oscar. Også her føler jeg at jeg kommer til kort…jeg som er mora hans burde jo klare å se/tolke hva som er galt med gutten. Men dengang ei…
Vi har tilbrakt det meste av dagen enten på sofaen eller i senga(Oscar har styrt hvor vi skulle være) og at jeg har prøvd å få i han nok væske…
Jeg håper de finner ut av noe imorgen, det er fælt å si det, men jeg håper nesten det er noe bakterielt for da kan han få medisin og bli bra. Istedenfor disse helvetes virusene.
Nå har jeg endelig ffått Oscar i seng etter alt for sein ettermiddagsdupp og skal straks til å stupe i seng selv, men må selvfølgelig legge sammen klær og vaske klær og rydde kjøkken m.m. som jeg ikke har fått gjort i løpet av dagen først.
Nå hører jeg en svært så urolig lillebror også på baby callen, så dette ser ut som skal bli en fantastisk natt…
Vi høres imorgen 😉
