Jeg kan jo ikke dedikere en hel blogg til bare Oscar og livet med han uten å nevne hans lillebror, nemlig lille Odin.
Odin var ikke planlagt. Han ble født 01.10.2014 et og et halvt år etter at Oscar ble født. Men bare 4 dagers mellomrom over. Da jeg ble gravid fikk vi litt panikk men vi hoppet raskt over på tanken om at disse “psudotvillingene” skulle bli verdens beste brødre. Da var vi ferdige omtrent samtidig med det meste, smokk, bleier m.m. Og vi tenkte at det var jo fint å ha to så tette i framtiden når vi skal på tusenfryd og på kino m.m, da kan de fø gjøre det samme 🙂
Da Odin ble født ble jeg satt igang 8 dager på overtid akkurat som med Oscar. Men denne fødselen gikk akkurat som den skulle og da Odin først fikk bestemt seg kom han raskt til verden. Ja raskt var det. Jordmødrene sa at det var noe av det kjappeste. De rakk nesten ikke å gjøre det de skulle. To press og popp så var Odin i våre liv.
Oscar hadde barnevakt og var syk med halsbetennelse. Så jeg ville ikke være lenge på sykehuset. Odin kom til verden 01.40 og kl 12.30 morgenen etter satt vi i stua her hjemme. Jeg begynte å mase om å få dra hjem allerede et par timer rett etter fødselen. Så strakt Odin fikk godkjenning satt vi i bilen 😉
Oscar var veldig omsorgsfull mot sin lille baby bror. Gav han smokk, bamse og ville dele alt av mat og godis med han(så vi måtte passe godt på). Han koste med han og sprang og hentet meg om han gråt og prøve å gi han smokken. Oscar fikk ofte en flaske med melk da babyen ble ammet eller fikk flaske og det gjorde godt for oss alle. INGEN sjalusi i starten og svært lite enda.
Drømmen om at de skulle bli bestevenner satt i hjertene våre lenge…
Odin er veldig glad i broren sin. Han følger etter han, alt han gjør skal han herme etter. Leke med de samme lekene. Og han prøver iherdig å få kontakt med storebror. Det gjør så vondt å se hvor skuffet han blir. Og på nåværende tidspunkt er det jo umulig å forklare for han hvorfor det er som det er. Odin er ganske sjalu på storebror. Hvis jeg koser, leser, baser, skifter bleie på Oscar kommer Odin og skal blande seg inn… Jeg prøver så godt jeg kan å strekke meg så begge skal få. Og den dårlige samvittigheten RIVER i kroppen når jeg tenker på hvor mye tanker og energi jeg bruker på Oscar og ikke på Odin…
Jeg prøver å sette av “mammatid” til dem begge. Men det er ikke så lett. Men det som er vanskeligst er det å se hvor skuffet Odin blir…han prøver og prøver å få kontakt med Oscar. Vil gi han kos og leke med han, dele mat med han og danse og leke/le i sammen…Det gjør så ulidelig vondt at vårt største ønske om at våre to tette brødre mest sannsynlig ikke skal bli så tette og så nære som vi håpet…
Lille vakre, gode, snille, bestemte, stae, hissige og skjønne Odin. Sååå lik sin mor 😉 he he he. Han snakker og kommuniserer og kjefter og vil bestemme og koser og deler og er verdens fineste lillebror….
