Vi fikk time rett over nyttår det året. 2 dag han var åpen, det var en tirsdag. Han kikket i ørene på gutten og var i sjokk…Begge ørene var HELT tette. Han ringte Sankt Olavs hospital for å høre om vi kunne komme inn på hasteoperasjon dagen etter. Det hadde de ikke kapasitet til. Vi fikk smertestillende til gutten og han åpnet klinikken sin 1 time før den torsdagen. Vi møtte opp kl 05.00 på morgenen og Oscar ble lagt i narkose og fikk operert inn dren på begge ørene.
Han kom bort til meg og faren da vi satt på oppvåkningen og fortalte at de han hadde sett inni ørene på Oscar var noe av det verste han hadde sett i løpet av sin karriere. Det var tykktflytende svart væske i begge ørene(betennelse) nesten stivnet. Og det at gutten ikke hadde ligget i fosterstilling å hylt i smerte kunne han ikke forstå. Oscar har nok en ekstremt høy smerteterskel og hadde blitt vandt til smertene stakkars unge…
Han våknet og alt var bra. Det virket som han hørte godt og de så forbedring i barnehagen på respons og det gjorde vi hjemme også. Han tok imot beskjeder og gjennomførte beskjeder, men han snakket fremdeles ikke…
