Hva er best for Oscar??? Jeg har jo ikke peiling… Jeg er helt utslitt av tenking i dag. Oscar går for tiden i en basebarnehage. På en stor avd der han trives utrolig godt. Men etter sommeren skal han over på ny avdeling. Lillebror går på en annen barnehage et lite stykke unna. Han går i en avdelings barnehage. I utgangspunktet tenkte vi at storebarnsavdelingen på basebarnehagen ble for stor for Oscar. Og tenkte å flytte han over til lillebror sin barnehage. Der er det mindre grupper og lettere å ha oversikt. På basebarnehagen blir det jo enda flere barn og enda mindre styring på hverdagen. Men det er i det samme bygget og han er kjent der og kjenner de andre voksne og de andre barna.
Men på lillebror sin barnehage blir det jo nytt hus, nye voksne og alt nytt på en måte. MEN det er jo mindre forhold, mindre barn og mindre støy. Litt mer struktur på hverdagen og lettere å få oversikt. Og ikke minst lillebror er der.
Hva blir best? Det gamle, store, kjente? Eller det nye, muligens tryggere og i samme bygg som lillebror???
Jeg er helt utmattet av å gå fram og tilbake nå kjenner jeg. Det er fordeler og bakdeler med begge. Men hva blir best. Alle vi snakker med anbefaler ulike ting…Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal velge. Og mannen min er også i “limbo”. Jeg føler jeg trenger hjelp. At noen bare må ta avgjørelsen for meg. Jeg håper at barnepsykologen fra Tronsletten kan komme på observasjon snart så vi kan få hans mening. For jeg tenker meg ihjel og det går ikke ann å “skru av” hodet mitt heller. For jeg har angst for at avgjørelsen jeg tar blir feil og får fatale konsekvenser for Oscar min….:(
Trenger helt sikkert ikke fortelle deg at barn med autisme trenger forutsigbarhet i hverdagen. Jeg har jobbet med autistiske ungdommer i 7 år og har endel erfaringer. Jeg ville latt Oscar begynne i en ny og mindre barnehage. Avdelingsbarnehage er lettere å begrense seg til mindre rom og støyen blir merkbart mye mindre enn i en basebarnehage. Kjent faktor er at autister tåler betraktelig mye mindre støy enn oss andre. Men, så enkelt å flytte dem er det ikke. Autister trenger tid, god tid. Tid til å omstille seg, bli godt kjent. Trygg på nye mennesker, trygge på seg selv. Jeg tenker også på dere foreldre, som vil få en lettere hverdag med å hente begge barna på samme sted. Dere trenger ikke stresse videre fra den ene barnehagen til den andre. Barna merker stresset, autist eller ikke. Har han spesialpedagog med seg i barnehagen han er i nå? Hvis så..hva om Oscar og spespeden besøker den andre barnehagen innimellom, slik at Oscar blir kjent med bygget, barna og personalet. Helst en gang i uka hvis mulig. Gjerne mer hvis det passer. Da blir overgangen betraktelig lettere når høsten kommer.
Hei, dette har vi også tenkt. Og motargument blir jo at han er kjent på den andre storebarnsavdelingen. Han “rømmer” ofte dit for å komme seg unna støyen på sin avd. Det er bare en dør imellom avd. Siden han er mye der nå. Er han jo kjent der. Det vil kanskje bety mer for han i forhold til trygghet? Han merker definitivt når jeg er stresset ja og å ha dem på samme hus løser jo “tidsklemma”, men jeg tenker først og fremst på Oscar og hva som blir best for han. Akkurat nå føler jeg at uansett hva jeg velger blir det “feil” om du forstår meg. Og sånn er det jo ofte i livene våre nå. Jeg føler meg så intenst hjelpesløs i og med at jeg rett og slett ikke aner hva som blir best. Og han kan ikke fortelle meg hva han vil eller føler heller 🙁
Kjenner veldig godt på de “vonde følelsene” i disse situasjonene. Jeg som er hans mamma og skal kjenne han bedre enn noen annen VET IKKE hva jeg skal gjøre :(….Det gjør forferdelig vondt!