Oscar var som kjent invitert i bursdagen til en gutt i barnehagen sin på fredag. Og etter barnehagen kledde vi på oss finklær og dro i bursdag. Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå siden det var på en fredag etter barnehagen og han pleier å være sliten da osv. Men jeg fant ut at vi måtte prøve.
Han protesterte litt da vi kom på parkeringsplassen utenfor men med en gang han forsto hvor vi skulle var det greit. Vi har vært på Kattem kjelleren en gang tidligere i bursdag.
Oscar ELSKER discoteket. Der er det lyd og lys og mørke. Han står på dansegulvet og storkoser seg. De andre ungene løper bananas rundt han, han bryr seg ikke. Han koser seg. Og hver gang mr.DJ stopper og skal spille en ny sang, klapper Oscar i hendene og roper mer, mer…. 😂
Sist gang fikk jeg han ikke av dansegulvet, han ville ikke ha mat eller kake, bare dansegulvet.
Denne gangen tok han to “matpauser” 😜 En pølsepause og en kalepause. Vi satt til og med litt i sofaen og pratet med de andre foreldrene og barna.
Bursdagen var en suksess. Oscar ville ikke hjem! Men etter litt hjelp med klær og en kjærlighet fra godteriposen han fikk i hånda gikk vi hånd i hånd ut i vinterkvelden på vei hjem.
En lykkelig gutt og en EKSTREMT lykkelig mor!
Så flott å lese, nå ble jeg glad 😄❤
Det var godt å høre at han fikk en super dag sammen med de andre barna💖
Tusen takk for det Bente ??
Ja han koste seg virkelig Hege. Og mor er stolt og lykkelig ??
Hei, leste om Oscar på tv2.no. Ville bare skrive noe fint til dere. For en flott fyr han er 🙂 jeg heier på dere!
Det varmer i mammahjertet at det ble en fin bursdags feiring😊 jeg har selv en gutt med autisme og har opplevd det samme, og følelsen etterpå kan ikke egentlig beskrives😉 heier på dere, stå på😘
Hei Lene:) ?? Ja den følelsen når det går bra msngler det ord for rett og slett…
Tusen takk for at du tar deg tid til det bjørn?? det varmer et mamma hjerte ??
Stakk akkurat innom bloggen din, og synes det er fantastisk det du skriver om. Jeg har en lillebror som fikk diagnosen asperger når han var 6-7 år. Det tøffeste er ikke diagnosen, men at alle andre ser på ham som noe sært og vanskelig, selv andre folk i familien.
Så bra at det ble en fin bursdag! Stå på videre <3
Hei.
Jeg så innslaget ditt på GMN på TV2 hvor du fortalte om denne bloggen og om sønnen din,jeg har nå lest litt her inne og liker det jeg har lest så langt.
Jeg har ikke barn selv,men er en ung kvinne på 31 år med diagnosen autismespekterforstyrrelser som jeg fikk i en alder av 25 år,så jeg kjenner meg igjen i det du forteller om din sønn,må si at det var veldig trist å høre at en busssjåfør ber din sønn om å være stille,er det ikke bare fint at barn viser glede og koser seg?
Synes også at det var kjemperørende at din sønn ble invitert i bursdag og utifra innlegget over her,så ser det ut som at det ble en suksess.
Ser frem til ditt neste innlegg 🙂
Så koselig at du leser og kjenner deg igjen crayola86:) ?? Jeg er ikke en aktiv blogger men skriver når jeg har noe på hjertet. Trivelig å høre at du vil følge med! Mvh Line
Jeg forstår utfordringene du snakker om Ingrid Minde:) selv har vi mistet flere venner rundt oss. Det har også tattven stund for familien å akseptere at Oscar er Oscar. Og det var tøft for meg å stå i det da jeg var alene om å mene at det var noe “galt” med sønnen min. Men aksepten har kommet etterhvert og de som ikke klarer å støtte og stå ved vår side har heller ingen rett til å kreve energi av oss. Selfølgelig er det skuffede og trist, men ikke la dem få av deres energi. Prøv å tilgi dem for uvitenhet og gå videre??