mammantilenautist Min blogg handler om hvordan det er å være mamma til en liten gutt som blir utredet for autisme. Og utfordringene hverdagen bringer for oss alle ved å leve med et barn med denne diagnosen. Oppturer og nedturer og rett fra hjertet.

Jeg sitter her i sofaen å tenker litte grann. På min lille sønn på snart fire som ikke er som alle andre. Han har barne autisme! 

Og det gjør vondt. Det gjør vondt hver dag. Ikke hvert minutt. For vi har fine dager og vi gleder oss over hvert minste lille fremskritt han har. Men så ser jeg på broren som snakker og forklarer og passer på storebror og så slår det meg. Pang! Og så blir man kvalm i magen og tårene presser på og man kjenner alle bekymringene kommer krypende. 

Det skulle ha vært motsatt. Storebror skulle ha vært sjef og bestemt og passet på og snakket osv. Men det ble ikke sånn. Og innimellom så føles det så forferdelig urettferdig. Hvorfor oss liksom? Hvorfor han? Hva gjorde jeg galt? 

En lege på Sankt Olavs sa en gang da vi var innlagt da de trodde Oscar hadde svulst på hjernen, hun sa; dere har bare trukket feil lodd. Dere har lov til å sørge over det som aldri ble. 

Men forskjellen på en sorg der noen dør og en sorg over annerledeshet er at sorgen vår er for evig på en måte. Missforstå meg rett nå da. For jeg er ikke i “sorg” hele tiden og jeg er lykkelig og glad og ikke deprimert eller sånn… 

Men hver gang jeg opplever ting med andre barn som vi “skulle ha opplevd” eller utvikling som “skulle ha vært slik” hos Oscar også. Stikker det. Det gjør vondt og det er trist. Men hvor lenge skal dette vare? 

Mange tror at man kan “tenke seg glad” at om man kun fokuserer på det positive så vil det negative forsvinne. Kanskje de har rett. Men jeg fokuserer på positive ting hver dag og jeg sier dem høyt.

Tenk så heldig jeg er som har to så nydelige gutter. Noen kan ikke få barn og jeg har vært så heldig å få to! 

Tenk så heldig jeg er som har to gutter som er glade i mat og vil spise. Mange barn er sære i matveien og vil ikke spise omtrent noe som helst.

Tenk så heldig jeg er som har to gutter som kan gå, så og bevege seg på egenhånd. Det er mange som sitter i rullestol osv. 

Tenk, tenk, tenk! 

Men så ser jeg gutta i barnehagen som er fire år og de snakker og de hilser og de leker med hverandre. De er oppservante og lekne og følger med. De kan si hva de vil og ikke vil og de er tilstede. Da stikker det i magen og jeg kjenner bølgene av sorgen slå innover hjertet. Og denne sorgen vil følge meg uansett hvor gammel Oscar blir. For Oscar har autisme og det gjør at han aldri vil bli som de andre.

Tankene om fremtiden er store og tunge og mørke. Kanskje det vil endre seg. Men hvem har bestemt hvor lenge man får lov til å sørge og hvem var det som fant ut at det bare er å tenke seg lykkelig. 

Alle foreldre har bekymringer iforhold til barna sine. Det er bare at mine bekymringer er annerledes og vanskeligere å lage planer av. Så om jeg sørger litt nå og da. Bær over med meg. Støtt meg, trøst meg og vær tilstede. 

Jeg vil gråte med deg sang Bjørn Eidsvåg og det synes jeg var fint sagt. For gjennom at dere gråter med meg får jeg aksept for sorgen. Det betyr ikke at dere tillater meg å være deprimert men at dere ser at denne sorgen bærer jeg på veiene av alt som ikke ble sluk det var tenkt. På grunn av at jeg trakk feil lodd i livet. 

La meg få sørge. For hvem har bestemt hvor lenge en sorg skal få lov til å vare? 

Heldigvis hørte jeg på magefølelsen og tok med meg Oscar til legen på fredag. Han har streptokokker igjen men legen ville ikke gi han antibiotika denne gangen. Han ville vente å se om det ble bedre eller verre i løpet av helgen. 

Ja og da er jo ikke mor nervøs i det hele tatt selfølgelig. For legekontoret er stengt og legevakta er eneste alternativ. Legen sa også at lista for å dra på legevakta skulle være meget lav. Dersom det ikke blir forverring skal vi inn på mandag å ta ny prøve og ta en ny vurdering da. 

Oscar hater å ta halsprøve! Og vi måtte være tre stk for å tvinge han. Men det er fort over og han kommer seg som regel fort etterpå. Da jeg satt å pratet med legen spurte jeg om mat og drikke og lignende. Er det noe spesielt vi bør gi han, noe vi bør unngås osv. Legen sa at det kan være lindrende med is. 

DET hørte min kjære lille sønn og spratt opp og dro meg i armen. IS MAMMA, IS, IS, IS. sa han og skulle ut døra. Da jeg forklarte at vi ikke hadde is her men hjemme ble han så lei seg og begynte å gråte. IS, IS, IS! Så vi måtte skyene oss hjem og Oscar fikk selfølgelig is. 

Nå vil han ha is hele tiden. Han drar meg ut i gangen og vil ned i kjelleren og sier MAMMA, MAMMA, IS, IS, IS. Så i løpet av dagen i dag har han fått fire is. Han kan jo ikke få is hver gang han sier is. Men må jo også belønnes for at han kommuniserer og at det faktisk hjelper på smertene. 

Det har seg jo sånn at han i tillegg har fått is de siste gangene vi har vært hos legen for alle gangene har vi vært der pga vondt i halsen. Så nå har han nok begynt å assosiere lege med is… Ja, ja verre ting har vel skjedd i verden 😉 

F er borte i helgen på utdrikningslaget til en kompis så jeg håper og ber om at vi slipper å måtte dra på legevakta i natt. Jeg har jo svigermor og mine foreldre som kan komme om det blir helt krise men det satser vi på at vi slipper. Begge gutta sover nå og Oscar spiste godt til kvelden så vi håper på en rolig natt. 

Jeg har fått mye kos i dag. Oscar kommer stadig bort og legger seg inntil og vil kose og vil kiler og suksess på. Det er helt fantastisk. Jeg er ikke helt i form selv og da er det så deilig å slappe av inne med to nydelige og glade gutter som kaster ALLE duploklossenen utover golvet og svømmer rundt i dem. 

Så selv med litt sykdom har dagen vært bra. Vi håper på en rolig natt. Og jeg skal straks legge meg også. Skal bare ta en dusj og spise litt lørdagsgodt 😉 

God lørdag til dere alle. Jeg blogger igjen imorgen om hvordan natten ble. 

Sov godt 💖
 

Det var en gang en konge som bodde i et kongerike langt, langt borte. Helt fra han var ganske liten og selv om han hadde både dronninger og andre konger som søsken, hadde foreldrene hans plassert han på en relativt høy hest. Det var ikke engang han som skulle ta over tronen men kongeparet gav allikevel denne kongen den høyeste hesten.

Kongen trivdes på den høye hesten sin. Fra den hadde han god oversikt og alle så opp til han. Ha hadde flere venner som også var glade i å ri. Og de hadde også ganske høye hester men kongens hest var og ble den høyeste. 

Kongen var svært vakker og det var mange som likte han av den grunn. Han var også smart og flink til å snakke. Han hadde gått på kongeskole og mente selv han var en av de beste kongene dette landet hadde å by på. Han hadde god selvtillit og synes han gjorde en god figur som konge.  Og hver gang noen sa noe pent til kongen vokste hesten litt…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kongen hadde også sterke meninger og likte å utrykke dem og hver gang han kom med en mening eller formaning vokste hesten hans litt til…

Kongen var nå så høyt over de andre at han ikke lengre klarte å se ansiktene til sine venner og undersåtter. Bare toppen på hodene deres. Og kongen var lykkelig for at hesten hans var den høyeste i landet og ingen nådde opp til hans standard. Og kongens taler ble stadig lengre og stadig fylt med sterke meninger om hvordan folk burde leve, arbeide, å tenke. Ingen var så viktig som han på den høye hesten sin. Ingen var like vakker og ingen var like smart og ingen visste bedre enn kongen. 

Og hesten vokste. Til slutt ble hesten så høy at folk ikke lengre hørte hva kongen sa…Men kongen levde lykkelig i alle sine dager og fortsatte å holde taler og formane,  for kongen var nå så høyt opp i skyene at han ikke så noen andre enn seg selv, sin egen hest og sitt luftslott…

Oscar er født i slutten av mars for snart fire år siden. Han snakker fremdeles ikke. Han prøver å snakke virker det som men han får det liksom ikke ut. Han peker på ting og det kommer noen lyder/stavelser og er vi heldige kan noen lyder stemme. Men som oftest ikke…

Vi har blitt beroliget fra de fleste instanser om at de aller fleste autister snakker innen de er fem år. Men ingen har sagt noe som helst om framgangsmåte og hvordan utviklingen foregikk. Var det sånn at ungene plutselig våknet opp en dag og snakket liksom. Tviler på det, men jeg aner jo faktisk ikke! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Oscar er snart fire og det går sakte og både han og vi blir stadig mer frustrerte da han får en sterkere vilje og sterkere meninger men vi forstår han ikke. Det er mye gråt og frustrasjon om dagen og det tar på både han, oss og lillebror. 

Oscar har en lang periode nå sovet relativt greit. Så den siste uka har det vært en nedgang. Mye våken på natta og tuller. Men mor har en ekkel magefølelse. Han har vært litt løs i magen. Men det har jo vært flere virus som har gått. Jeg føler det er noe mer enn det. Jeg har jo glutenallergi og nå kjenner jeg at det er på tide å få sjekket opp dette. Bare om så for å utelukke. 

Jeg vil ta han med til legen for en sjekk. Han har vært forkjølet en stund og har en ekkel hoste. Men ingen feber. 

MEN her kommer det som det er så vanskelig å få legen og folk generelt til å forstå. Oscar kan ikke snakke! Når legen spør meg hva jeg tenker som er galt… JEG VET IKKE! HAN KAN IKKE FORTELLE MEG DET! HAN KAN IKKE SNAKKE!!! 

Og så blir man møtt med himling med øynene og “hønrmor” kommentarer. Men det er grusomt å legge seg om kvelden å høre hosting og fjerting og ikke vite om han har vondt i halsen eller magen eller hvor som helst. Det er ikke til å holde ut. Jeg har en på to år som kan si: Odin har aua i hodet mamma. Eller hvor som helst. Eller bare gråter og sier aua når han hoster. Da VET jeg hva jeg skal forholde meg til. Men Oscar gjør ikke det og det er veldig tyngende psykisk å gå å bekymre seg for at han ikke skal ha det bra. 

Man kan jo ikke tenke sånn tenker sikkert flere men det er døren ikke lett å styre tankene og følelsene sine skal jeg si dere. 

Så da får man trekke på seg tøffis buksene og sette på seg; Jeg gir faan i hva du tenker om meg trynet sitt… 

Dra til legen å få dem til å undersøke han fra topp til tå. Og finner de ingenting så et det jo ingenting i hele verden som er bedre enn det. Da er det bare en annen grunn til at han ikke vil sove om dagen. Men da kan jeg iallefall sove litt bedre på natta når jeg vet med litt større sikkerhet at han ikke har smerter nor sted. Og så kan jeg betale til Gud og øvre makter om at han snart får et slags språk så vi kan forstå han…

Men for nå må jeg bare følge mamma’s magefølelse 

Oscar het prinsen og gråt ikke da han ble født. Han hadde det ikke lett fra starten og hans første minutter på denne jorda ble han herjet mye med,men til slutt våknet han til liv å har vært en solstråle i eventyrland siden den dagen.

Eventyrland er et bittelite land i den store vide verden og det er preget av både ekstrem kulde og varme, noe den lille prinsen har fått oppleve på kroppen i løpet av sitt korte liv. Midt i eventyrland ligger det en middels stor by og i den byen oppå en topp ved siden av en butikk,en lekeplass og ikke langt fra barnehagen til prinsen, ligger slottet han bor i. Slottet består av tre små etasjer og har bare to soverom, men et er et ekstra rom i kjelleren som prinsen og hans lillebror greven bruker til å leke seg. Som oftest leker de ikke sammen men de er sammen i rommet i allefall. Prinsen har sitt eget soverom et han sover litt av natten men han tar seg ofte en tur over i dronningens seng for å sove med henne. Kongen sover som regel på sofaen da han har en jobb som gjør at han må opp veldig tidlig og han vil ikke vekke resten av kongefamilien da de har behov for mye skjønnhetssøvn.

Ved siden av slottet ligger det en bussholeplass, og den lille prinsen elsker å kjøre buss. Han får kjøre buss annenhver lørdag med sin trofaste tjener. Men tjeneren er ikke på plass like ofte som kongefamilien kunne ønske. Det har en lille byen de bor i bestemt, det er dem som bestemmer hvor mye tjeneren får lov til å være på besøk å leke med den lille prinsen.

Moren til prinsen, aka dronningen jobber bare 50% i en periode nå, hun har vært mye syk for at hun har måttet ta vare på den lille prinsen sin og greven selfølgelig. Den lille prinsen har ikke hatt det så lett i livet sitt, han er snart 4 år og har på den tiden hatt 3 sykehusopphold og to narkoser. En for å sjekke livsnødvenige ting og en for å operere ørene sine, da han en lang stund var døv fordi han hadde væske i ørene. Kongeparet håpet at det var grunnen til at den lille prinsen ikke fikk til å snakke.

De håpet også at grunnen til at den lille prinsen ikke ville leke med de andre barna var fordi flere av dem hadde vært svært så slemme med den lille prinsen og han hadde blitt kloret og bitt og faktisk også angrepet av en gjeng med gutter et par ganger. Slike ting kan sette spor og det gjør at man ikke er så glade i barn kanskje…

Men dronningmoren hadde en mørk tanke i sitt sind. En ekkel kvalm følelse, en trykkene sky som ikke ville slippe taket. Så hun begynte å unersøke, og mase på legen,helsesøster m.m. Det var en tøff kamp og en lang kamp men så skjedde det grusomme at en lille prinsen sluttet helt å snakke plutselig og øyet hans oppførte seg så rart. Dronningen dro til legen!

Den lille prinsen ble lagt inn på sykehuset og ledninger ble satt på og tester ble utført og alle instanser ble tilkalt. Da var det en klok lege som bekreftet mor sin kvalme, hun ville sende den lille prinsen til et sted som het Trondsletten, for hun trodde at den lille prinsen hadde noe som het AUTISME…

Både dronningen og kongen ble med til det nye stedet og flere eksperter observerte og testet den lille prinsen. Så fikk kongeparet et brev i posten. Den lille prinsen hadde noe som het BARNEAUTISME.

Alle i kongefamilien fikk sjokk,selv om det var forventet både kongeparet og alle vennene deres og familien rundt, sørget en kort stund. Men hva var nå dette barneautisme greiene. Dronningen fikk ikke vite så mye mer, bare at det skulle komme noen å hjelpe de som jobbet i barnehagen å prøve å få en lille prinsen til å snakke. Det var ikke så mye mer å få vite om denne mystiske sykdommen de hadde gitt den lille prinsen. Bare at den ALDRI kom til å forsvinne og at prognosene for hva salgs konge den lille prinsen ville bli var umulig å si noe om.

I dag lever den lille prinsen livets glade dager i sitt slott i eventyrland. Han kan ikke snakke og det er vanskelig både for han og for alle rundt han. Men han spiser og drikker og leker og ler og SMILER mye. Kongeparet er svært glade i den lille prinsen sin og greven selfølgeli men det er også harde tider i kongeriket. Dronningen klarer ikke å arbeide så mye da hun må være oppe på natten å passe på de små guttene, og hun må sørge for at alle papirer er på plass og sendes riktig. Hun må passe på at prinsen får det han skal da det er en regel i eventyrland at silke barn som prinsen har krav på ulike hjelpemiddler, men det kommer litt ann på hvor i evnetyrland man bor. På grunn av at dronningen jobber for lite for lønnet arbeid er det harde økonomiske tider for kongefailien nå, men de klarer seg!

Prinsen er høy, kjekk og smart. Selv om han ikke kan snakke har han en sterk vilje og kan bli svært sint og frustrert om ting ikke blir slik han hadde forestilt seg. Hvordan prinsen forestiller seg ting er umulig å si noe om da ingen kan lese tankene hans. Prinsen har blitt med i en foreneing for flere barn og voksne som har slik en sykdom som han selv. Der får både han og kongeparet og greven være med på ulike aktiviteter og møte flere foreldre i samme situasjon, dette er både godt og vondt for kongeparet.

Den lille prinsen elsker å være i barnehagen, å leke ute, kjøre buss, legge puslespill, bade og spille på nettbrett. Han elsker å kose og bli kost med og på og han synes det beste i hele verden er å få ligge i sofakroken med dronningen og leke med magen hennes. Som regel kommer også greven og vil blane seg inn i leken og før var det vanskelig for den lille prinsen, da trakk han seg bort å ville være alene men nå er det mere ok.

Men dronningen har fremdeles en mørk sky trykkende over seg og en kvalm følelse i magen. Hun kjemper en kamp daglig med følelsene sine og vil ofte ta til tårene, hun bærer en sorg i sitt hjerte. En sorg ingen andre kan forstå, ikke engang kongen. For det var dronningen som bar den lille prinsen i sin mage i ni lange måneder og det var hun som forsøkte å sette han til verden og selv om hun måtte få litt hjelp så gjorde hun det. Dronningen kjemper daglig en kamp for å tenke positivt og ikke bekymre seg unødig. Men det er ikke lett…For bekymringene er mange og de er STORE. Den lille prinsen har et langt liv foran seg og det dukker stadig opp nye utfordringer og bekymringer og de vil desverre aldri ta slutt!

Og historien om den lille greven, ja den får vi ta en annen gang…

Ja nå virker det virkelig som at vi er inne i en god steam. Oscar “skravler” som bare det.  Det høres ut som han hermer etter både ord og lyder og han setter sammen 2 ord nå.

Han er svært kosete. Skal sitte i sofaen å leke og kose hele tiden. “Kom mamma” sier han! Det er mer som umulig å få laget middag eller gått på do. Det er selfølgelig helt fantastisk koselig at han vil være nær og kose men det er samtidig vanskelig. Jeg er mamma til to gutter og må dele meg mellom dem og bytte på. Odin er svært verbal med hva han vil og ønsker,  mens Oscar bare bruker lyder enda.

Oscar har blitt veldig bestemt i det siste. Han har sterke meninger om hvordan ting skal være,  hvor ting skal stå og hva han liker og ikke. MEN det er ikke like lett for oss forstå når, hva, hvem og hvordan…Han har mange utbrudd om dagen. Hvis jeg setter en bil på feil sted eller gir Odin feil smokk(som var helt ok dagen før). Han går på kjøkkenet og vil ha noe og jeg tilbyr feil ting eller jeg må gjøre noe som å gå på do eller lage mat. Da er det tårer og uting og jeg blir trekt ned på gulvet eller slept tilbake i sofaen. Eller hN kaster ting rundt seg. Vi forstår ikke hva det er han vil eller vi makter ikke å imøtekomme hans krav eller behov. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

I dag da jeg leverte i barnehagen gikk vi på en smell. Det har gått Sååå fint i det siste men i dag var det ikke lett å gå. Oscar begynte å gråte i det vi kjørte inn mot barnehagen. Han måtte bæres hele veien inn. Han er en stor og tung gutt. Og gråteanfallet vedvarte i godt over 30 min. Han klamret seg fast i meg og gråt sårt og desperat. Vi prøvde å gi han ipad med puslespill men i det jeg skulle til å gå var han rett nede i kjelleren igjen…Det var rett og slett grusomt å gå fra han. Og som om ikke det var nok slo Odin seg i hodet og begynte også å gråte så jeg hadde 2 knekte,  knuste gutter jeg måtte forlate…

Jeg vet jo ikke om Oscar er syk, har vondt noe sted eller lignende. Vi bare gjetter. Jeg skulle egentlig hatt time hos legen 1gang i mnd med en full sjekk for at jeg skulle klart å slappe av.  Han kan jo ikke snakke og fortelle noe som helst. Han kan jo være alvorlig syk uten at vi vet noe…Dette gir meg en frykt i kroppen som det er vanskelig å beskrive å sette ord på…

Han er jo “Bare Autist” sier noen. Jo da de har rett i det. Men han kan ikke snakke og det er vanskelig for oss å vite hva han vil. Det går fremover ja. Men tankene om nåtid og framtid gnager i magen og hodet og i hele kroppen egentlig. En mors bekymringer er mange men mine er enda flere!

Det er Søren ikke lett å bare gå på jobb nå og skru av alt av tanker og bekymringer og være profesjonell…

Oh my god!!!

Jeg forstår hvorfor så mange par som har barn med ekstra utfordringer har en part som er helt eller delvis uføretrygdet…Morgenen i dag kunne tatt knekken på Gud og en hver mann ass!

04.15;  Odin tisser seg og senga og ALT ut som han ofte gjør. Han får ingenting å drikke etter 18.00 og bruker bleier som egentlig er for store. Ingenting hjelper! Mor må ned å hente ny bleie for lageret som skal ligge på soverommet var tomt for at vi glemte å fylle på i går…og ny pysj som også lå nede for ALLE var nyvasket og brettet kvelden før. Og nye laken og ny dyne og ja you name it! 😠

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

04.30; Oscar våkner og gråter/klager og småhoster. Jeg ber til øvre makter om at det skal roe seg ned igjen. Men håpet forsvinner som en kampestein du slipper ned i dypt, dypt vann…Og det er hull i båten😒 Gråt går over i latter og 2 min etterpå har jeg 2 stk unger i senga som krangler om mor.

05.00; Vi står opp og gutta er HAPPY AS CLAMS…De er proppfulle av energi og løper fram og tilbake. Skal løftes opp og ha kos og er i “veien” for alt jeg prøver å få ordnet på kjøkkenet….MAMMA! MAMMA! MAMMA! Mor “serverer” vann/juice og kjeks og gutta får nettbrettene. Og jeg prøver å lage lunsj til gutta samtidig som jeg må løfte,  trøste, leke og hjelpe til med div ting og tang…

06.00; Det er krangling og hyling, begge vil ha det samme brettet. Det er juice over hele bordet og kjeks har blitt en leke og er smuldret utover ALT…Mor må vaske og støvsuge ungene.

06.30; Mor er ferdig med matpakkene. Oscar kommer bort til mor. Han stinker! Han har bæsj på hendene og på pysjen og nå har mor også på buksa og genseren og ja…Jeg setter Oscar i badekaret og vasker av han og broren blir med. For broren har også bæsj på hendene og pysjen. HVORFOR? spør du deg kanskje…Fordi det er smurt utover STORE DELER av sofaen…JADDA! Så fram med vaskebøtta og skure sofaen mens gutta bader.

07.00; Gutta opp av karet, begge to i vill protest og med sparking og tårer. Vi bryter/kjemper i 30 min ca og gutta har klær på.

07.25; Vi skal i bilen og Odin nekter. Han må bæres hele veien inn i bilen. Trass sa du??? OH YES!!!

07.30; Vi har ankommet barnehagen og Oscar kommer først ut som vanlig. Odin nekter. Må settes på veien. Vil bæres, Oscar faller og må bæres. Odin nekter å komme etter oss. Jeg må gå inn med Oscar og etterlate Odin ute på veien. Oscar blir plassert i gangen og jeg springer etter Odin. Han må bæres inn og er SUR! Alt er nei og trass og vanskelig. På dette tidspunktet er det bra vi var i barnehagen for nå brister snart mor ut i gråt. Etter noen støttende ord fra de ansatte. Var både Oscar og Odin i lek og blide. Mor satte seg i bilen og kjørte hjem. Utslitt!

08.30; Blogg skrives og mor gruer seg til å dra på jobb…😢

😊😍😚😗😘😻😸👧💟💞💖💕💓💥☻☺

I det siste har Oscar begynt med en ny lyd/utrop. Det har økt i intensitet og i dag var det ille…HELE dagen fra morgenen til kvelds. BÆOAP!….

Vi var på lekeland med autismeforeningen i dag og siden flere representanter fra styret enten var syke selv eller hadde syke barn ble jeg spurt om å være “ansvarlig”. Det vil si ta imot folk som var påmeldt og følge en liste, telle dem opp og ta imot matbestilling, bestille maten og signere en kvittering før jeg dro. Jeg tok selvfølgelig på meg det ærefulle oppdraget og dagen ble en knall suksess.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Bortsett fra at Oscar falt og ødela buksa si (som var en helt ny og dyr bukse) og skrapet opp kneet så han begynte blø, så storkoste Oscar seg. Både med skliing og hopping på trampolinene. Han ville at jeg også skulle hoppe med han men da mor ikke får forklart at hun ikke kan hoppe på trampoline etter å ha presset ut både han og lillebror. Endte det med at jeg hoppet litt/gynget litt på knærne. Hvilket selvfølgelig resulterte i en skade i kneet. Men mor er tøff og fortsatte dagen så godt hun kunne.

Oscar ble med uten protester og spiste med gjengen og han kom å “sa i fra” at han var tørst. Pappan sprang ned og fikk tak i glass med vann med sugerør og det var stas. Men lyden til Oscar bar igjennom lokalet hele dagen…

MEN det mest fantastiske som skjedde denne dagen var at Oscar ikke ville leke alene. Da han hoppet på trampolina var han svært opptatt av å hoppe MED de andre og ikke alene. Spesielt en eldre gutt fulgte han etter. Da han skiftet side fulgte Oscar etter igjen og igjen💖 Han ville hoppe sammen! Det var utrolig stas for oss å bevitne.

Vi fikk også trivelig besøk til middag. Og da var også Oscar i det sosiale slaget. Barna lekte nede i kjelleren og Oscar som oftest ilke vil være med og helst setter seg i sofaen oppe for seg selv fulgte etter dem og ble der nede å “lekte” en lang stund. Dette håper vi er et steg i riktig retning 💖

Og vi setter enormt pris på å få være en del av et fellesskap der folk har forståelse og omsorg for oss.  Ekstra stas er det også når man treffer nye og trivelige folk som man går godt overens med og som man kan snakke med på en litt annen måte da en grunnleggende forståelse for hverandre er tilstede 😊

Ikveld er det en sliten men lykkelig mammantilenautist som kryper under dyna og prøver å skru av bekymringene sine for i dag! 

Jeg ligger her å hører på pusten din. Og tenker i mitt stille sinn at du er så fin.

Du åler deg rundt og smokken den går og hjertet mitt fylles med bekymring for resten av dine år…

Du prater i vei, du synger og ler. Og du er svært opptatt av at vi hele tiden følger med og ser.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Du krever din plass og er så full av trass…Men du er jo bare lillebror, du er mammas lille tass.

Du deler med alle og passer godt på din bror. Han må også få! Men du vokter om mor.

Du krangler til tider, det er ikke så lett og forstå. Når storebror som du så gjerne vil leke med bare snur seg for å gå.

Jeg tror du har forstått at din bror ikke er som alle andre og må passes på. Men du er jo så liten hvordan er det mulig for deg å forstå?

Og mor har mange bekymringer i sitt hjerte. Vil ditt liv bli fult av 2 plass, av sjalusi og smerte?

Vil du savne det å ha en “ordentlig” egen bror? Alle disse tanker farer igjennom hodet til din mor…

For lillebror er modig, han er smart og han er snill. Og til tider er du stridig, du er kranglevoren og litt vill. 

Men jeg vet jo i mitt hjerte at det er sånn som det skal være. Men jeg er så redd min Odin for at du en smerte må bære…

At du ser at storebror har så vanskelig for å lære og kanskje du føler du må en storebror være.

For du kan snakke og fortelle, det kan ikke storebror. Du er bare 2 år kjære deg men likevel så stor…

Vil det bli et savn, et håp en skuffelse som i deg bor. Hvordan skal det gå med DEG, du skjønneste lillebror???

Oscar sitter med puslespill på nettbrettet. Han ELSKER det og er skikkelig flink. Han kan snart mer på brettet enn jeg kan og tar ting veldig raskt. Elsker å pusle biler og dyr og lager dyrelyder til riktig dyr og “brummelyder” til bilene. Han sier ulike lyder til ulike biler og prøver å si fly.

Og i dag sa han; HADE!  til assistenten sin i barnehagen. Det var vill jubel og assistenten ble nok mer enn litt glad.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Oscar har hatt mye emosjonsregulering den siste tiden og er svært knyttet til mamman sin. Nå har jeg meldt meg inn på 3T så pappan får litt flere muligheter til å ta seg av gutta aleine og at de på den måten kanskje ikke er like mammadalter. Han gråter mye og må holdes og trøstes.

Han er svært opptatt av dører. ALLE dører må være lukket og Oscar smeller/lukker alle dører vi går igjennom og som er i rommet vi er i. Det er litt slitsomt på morgenen da vi skal i garasjen for der er det en branndør som sklir SAAAAKTE igjen og Oscar kan ikke sette seg inn i bilen før døra er helt lukket.

Vi har hatt besøk av Ergoterapaut for å sjekke ut ting vi kan få tak i for å sikre boligen vår bedre. Så kanskje jeg får sove og slappe av litt på natta. Så inne i en god/arbeidsom/slitsom og aktiv periode 🙂