Du vet du ikke er helt i vater nĂ„r vekteren pĂ„ parkeringsplassen til vaksine stasjonen her i byen begynner Ă„ skal berolige degđ
SĂ„ nok og hĂžrtes nok litt over gjennomsnittet nervĂžs utâŠsĂ„nn gikk dagen i dag;
Jeg har vĂŠrt livredd for Ă„ ta vaksinen. Liv freaking reddâŠ
Ikke for nÄler, sprÞyter og den biten. Der er jeg imun fÞler jeg.
Men jeg er alene med gutta boys og jeg mĂ„ si at PTSD og et snev av dĂždsangst har gjort den vaksine prosessen tĂžffâŠ
Jeg er jo aldri 100% frisk heller, sĂ„ redselen for alvorlige bivirkninger har ligget som en tung bĂžr pĂ„ skuldrene mineâŠ
Hva om det skjer noe med meg?
Hvem skal hjelpe til om jeg blir dÄrlig?
Hva skjer med gutta?
Men tross dette bestilte jeg time til vaksine og fikk bekreftet fra legen at tross at man ikke var i 100% form var det âtrygtâ Ă„ ta vaksinen i dagâŠ
Og jeg har gruet megâŠfy farao som jeg har gruet megâŠ
Men jeg skulle gjĂžre det!
Jeg hadde bestemt megâŠ
SÄ imorres tikker det inn en melding fra min nye storesÞster†Jeg er nemlig blitt adoptert av en utrolig snill og fin nordlendingfrÞken borte i veien her. Som har vÊrt stÞtte og veileder og rÄdgiver og stÞttespiller for meg den siste tiden!
Hun sier at hun kjĂžrer meg ned og venter mens jeg er der inne!!! Tenk det!!!â€
For ei dame!
Du vet hvem du er Vđ
Og det hjalp altsĂ„âŠ
Hun kjĂžrte meg ned, viste meg vei og veiledet meg gjennom prosessenâŠ
Men jeg skulle vĂŠre stor jente og gĂ„ inn alene da. Og jeg skjelverâŠjeg virkelig rister i kramperâŠog jeg kommer inn og han som registrerer ser litt rart pĂ„ meg men skysser meg videreâŠ
Der mÞter jeg en frivillig mann i gul vest som ser bekymret pÄ meg!
GĂ„r det bra? Er du nervĂžs?
Da kommer tĂ„rene for fĂžrste gangâŠ
Ja jeg er litt redd fĂ„r jeg snufset fram under munnbindetâŠ
Jeg skulle sĂ„Ă„Ă„Ă„ gjerne ha gitt deg en klem,men jeg fĂ„r ikke lov til Ă„ ta pĂ„ deg desverre sier han og lĂžfter armene demonstrativt i vĂŠretâŠ
Da mĂ„tte vi le littđ
Han fĂžlger meg helt til stolen/bĂ„sen min og forklarer at jeg kan bĂ„de fĂ„ ligge om jeg vil og fĂ„ litt âprivatlivâ.
Nei da, det gĂ„r bra snufser jegâŠ
SĂ„ gĂ„r han og jeg blir igjen med tankeneâŠ
Ă sitte sĂ„nn Ă„ vente var ikke helt min greie i dag. Og de rundt tenkte vel at jeg var fullstendig koko der jeg sitter Ă„ snufser og puster febrilsk for Ă„ roe meg ned med munnbinnâŠ
SĂ„ blir det min tur og de var sĂ„ flinke og snille og jeg fikk hĂžre om livet til sykepleieren ogsĂ„. Og de der 3 stk og skrĂžt av hvor tĂžff jeg er og flik og at de alle ville lese bloggen min. For de synes at jeg var en superhelt mammaâŠ
Jeg mĂ„tte ta av munnbindet for pusten var ikke helt pĂ„ min sideđ og jeg fikk et nytt da kan du si, uten Ă„ gĂ„ i alt for grasale detaljerâŠđ€Ł
Jeg ventet mine 20 min og kom meg ut.
Og ble kjĂžrt hjem og holdt med selskap en stund av âstoresĂžssâ. SĂ„ sov jeg litt pĂ„ sofaen fĂžr jeg henta gutta.
Normale rutiner her i huset en fredag med rydding ut av sekker, klĂŠr og god stemning.
SÄ skulle jeg gÄ ned i kjelleren Ä hente pizza til middag til gutta og da hÞrer jeg fra sofaen;
JEG ELSKER DEG MAMMA!
Det kom fra Odin detâŠhelt utav det blĂ„!
Og da mĂ„tte jeg stoppe, snu og gĂ„ Ă„ gi han en klemâŠfor det var akkurat det mamma trengte Ă„ hĂžre i dag!
Og jeg elsker dem!
Og vet at jeg trosset min frykt for dem!
Alt jeg gjĂžr er for dem!
SÄ nÄ hÄper jeg at jeg ikke fÄr noen alvorlige bivirkninger og kan fortsette og vÊre supermamma!
For det kunne vĂŠrt verre!
Kunne vĂŠrt coronadau!
Og nÄ mÄ jeg evt bare tÄle litt bivirkninger for at jeg skal vÊre enda tryggere pÄ at jeg skal vÊre her i laaaaaaaaaaang tid fremmover!
