Jeg skriver ikke dette for at folk skal synes synd på meg eller føle seg dårlig på noen måte!
Jeg skriver ikke dette for å henge ut noen da jeg vet at det er mennesker der ute som er større enn meg i kroppen sin!
Jeg ønsker på ingen måte å shame noen eller at dette skal handle om vekt, kosthold eller trening!

Jeg skriver dette for å få fram et poeng!

Et poeng i at det vi sier sitter fast!
Det vi hører fester seg!
Det at vi kanskje ikke tenker over hvordan vi sier ting kan få en enorm betyding for andre!
De små kommentarene…
Meningene…
Dømmingen…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og hvor sinnsykt vanskelig det er å snu slike tanker når de først har fått grobunn…

Jeg er snart 36 år…men inne i meg er jeg fremdeles på mange måter Line på 16…

Kropp er kropp.
Og kropp er topp!

Det er det jeg sier til alle utad. Det er det jeg ønsker at barn og unge og alle andre skal føle. Ingen skam over egen kropp.

Jeg prøver å ikke vise ungene mine hvordan jeg egentlig har det.
Og prøver å unnga alle kommentarer og spørsmål om egen kropp og utseende jeg er vokst opp med…

Som:
Ser jeg tynn ut i denne?
Ser jeg slankere ut nå?
Bør jeg skifte så jeg ikke skiller meg ut?
Har jeg nok sminke?
Har jeg for lite sminke?
Er jeg stygg nå?
????

For det jeg egentlig spør om er jo;

ER JEG GOD NOK???

Og man var desverre aldri god nok…
Aldri pen nok, tynn nok, flink nok, smart nok…

Du ser tynnere ut i svart…fikk man høre når man hadde tatt på seg noe med farger før man skulle på fest.

Den andre toppen skjuler magen din bedre…

Skulle du tatt på noe som dekket armene kanskje???

Når man vokser opp med dette blir man usikker på seg selv…

Og har man gener som gjør at man er anlagt litt større så blir det en skam.

Jeg vet at jeg ikke er pen og at jeg nok er styggere enn de fleste men det er jo ikke så mye man kan gjøre med det.
Jeg husker jeg fikk høre at jeg kanskje skulle gå for noen i min egen “liga” når jeg var forelsket i de kjekkeste guttene på skolen.
De velger ikke sånne som deg Line…
Du må finne noen på ditt nivå!…

Hva er så mitt nivå???

Jeg har alltid synes det har vært tragisk når “tykke” mennesker skylder på gener og “tung beinbygning”…🙈

Eller når folk bruker så mye sminke at man ikke aner hvordan de egentlig ser ut…

Men når jeg selv nå måtte ta en beintetthetsmåling og fikk et resultat på 110%😅😅😅 jeg kødder ikke folkens!
Men jeg trodde sykepleieren gjorde det da hun sa ganske sjokkert selv faktisk at jeg hadde 110%…og jeg lo og bare; jaaaa liksom!🙈
Hun ble råalvorlig og bare; nei det er ikke tull! Du har 110%. Og jeg bare; jøss må være superkvinne jeg da🙈
Da lo hun litt heldigvis😅😅😅

Men jeg har alltid vært litt større, jeg er brei og firkanta. Jeg har svømt i mange år og da ble jeg mobbet for det…
Gutta på vidregående mente jeg hadde større biseps enn dem og ville ikke “sloss” med meg! Ha ha ha…liksom…
Det gjorde så vondt!
Så vondt at jeg sluttet å svømme…

Og etter det har jeg sakte men sikkert lagt på meg…

Mat er din værste fiende og din beste venn…
Kroppen ble 120 kg…

Jeg har født to barn og ræva har 3 doblet seg, hoftene er breiere og magen henger…

Og jeg har slanket meg og slanket meg og slanket meg…

Hver gang vekta går ned er det lykkerus! Som en rus og jeg blir så glad…
Hver gang den går opp en skufffelse og mørke…

Nå har jeg nådd et punkt der jeg igjen hater det jeg ser i speilet…

Jeg har sluttet å bruke sminke. Både fordi jeg tickser mer med øynene av det og fordi jeg ikke orker å stå å se meg selv i speilet for å gjøre det…
Jeg HATER å være hos frisøren for der sitter jeg å ser meg i speilet i gjerne en time eller mer…

Og jeg liker ikke det jeg ser…
Jeg er ekkel, stygg og feit…

Jeg er 30 kg lettere nå enn jeg var på mitt tyngste. Det sitter ENORMT langt inne å innrømme hvor tung jeg er nå…
Jeg har flere ganger vurdert å slette dette…
Men jeg prøver å utfordre meg selv litt…

For jeg hater virkelig sånn jeg ser ut…
Dypt inne i sjela…

Jeg er livredd for at ungene mine er stygge og at jeg ikke kan se det fordi jeg er mora…

Heldigvis får jeg kommentarer på at de er søte og sjarmerende og ei i barnehagen gikk så langt som å si at Odin varvet av de vakreste barna hun hadde sett noen sinne! Og det var hyggelig!

Men det skal jo ikke ha noen betydning!

Når en er 35 år! Så skal en jo klare å slutte å tenke på hva andre synes og være avhengig av andre sin aksept for den man er…

Jeg vet! At jeg er; snill, smart, omsorgsfull, en utrolig god venn og en flott mamma!
Jeg kan si fine ting om meg selv og vet at jeg har en verdi!

Men jeg hater kroppen min, synes den er ekkel og kunne tenke meg å legge meg under kniven for å få hjelp til å fikse på ting…
Jeg synes jeg er grusomt stygg og kan sikkert se ut som et takras når jeg går ut pga jeg unngår speil… Men vil jeg bli fornøyd om jeg blir 60 kg? Jeg har vært 70 i voksen alder og da fikk jeg beskjed om at jeg var stygg og så syk ut…og alt jeg så selv var at jeg hadde feite knær enda hud på magen og armene og skeive tenner…

Jeg hadde to veninner på besøk i går der jeg åpnet meg litt om dette. For første gang npem sinne faktisk… Dette har jeg aldri delt med noen før…De så sjokkerte ut…
Men de er tynne/slanke og kjempe pene…
De kan ikke vite hvordan det er å være sånn som meg tenkte jeg…

Det er jo ikke rart at unge jenter føler det sånn som jeg gjør om dagen. De ønsker å operere seg og fikse på både ditt og datt…De blir påvirket av media, blogg og infuensere! Se på filmer, serier og hollywood…Tv, mote, reklame…

På TV er det de tynne og pene og sexy som har hovedroller og de tykke er morsomme…
De som har vært større som Adele og Rebel Wilson blir hyllet som guder for å gå ned i vekt…

Jeg tar meg selv i å legge spesielt merke til at folk har lagt på seg og “skryte” når de er smalere…Hvorfor???
Jeg får alltid skryt når jeg går litt ned i vekt…
Og skammer meg igjen når jeg kjøper sjokolade på butikken når jeg er “feit” igjen…💔
Jeg sliter med å spise foran folk for jeg tenker at de tenker jeg burde vært på 3T!

Jeg tok meg i å bli skuffet når Adele ble tynn…enda et forbilde som endrer seg…
Jeg skal jo ikke bli påvirket av om andre er tynne eller tykke liksom…Hvorfor blir jeg det…

Og jeg vil alltid fortelle alle de unge og mine venner og kjente at de er flotte som de er og at kropp er kropp og at de skal være stolte osv…at det ikke har noe å si, at det er det indre som teller og slike ting…

Men hvordan snur jeg om mitt eget hode og kroppsbilde…Hvordan blir jeg kvitt skammen???
Hvordan blir det jeg sier det jeg virkelig
føler…

Når en hater kroppen sin…

Dette er et vanskelig innlegg for meg å skrive!
Jeg må innom emner/temaer og følelser jeg er livredd for. Mine aller største frykter…

Som dere som leser bloggen vet har Oscar barneautisme og uspesifisert psykisk utviklingshemming.
Han kan ikke snakke og utrykker seg kun gjennom kroppssåråk og noen veldig få ord…
Han har gått på skolen i et år nå og jeg trodde det gikk ganske bra. Det vil si stort sett så har det gått bra men en av tingene jeg er mest redd for har nå skjedd…

Oscar er en rolig, sindig kar som elsker å sykle og å huske/disse og nå snurre. Han er ikke sosial i at han er med andre i lek. Men kan godt ha med andre på sine aktiviteter og liker å observere andre. Jeg tror og trodde at de fleste barna og voksne så på han som en stor vennlig kjempe og en slags mascot i klassen…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men han har vært uheldig og dyttet noen barn noen ganger… Når det blir kaos og mye liv og ungene kommer for tett på han og skremmer han.
Vanlige barn reagerer ofte med en gang, om noen gjør de noe “hevner” de seg, blir sinte eller gråter med en gang. Men Oscar sin reaksjon kan ofte være litt forsinket… så han kan bli skremt i gangen men dytte først når han kommer ut i skolegården. Dette er det svært vanskelig å forklare små barn…men jeg trodde skolen hadde klart det…Det har de sikkert prøvd men de har ikke nådd alle…

Nå i sommer møtte jeg er barn som tydelig utrykte at det ikke liker Oscar….

Nå er det en gang sånn her i verden at ikke alle kan like alle! Men jeg føler kanskje på en måte at Oscar er i en egen liga der…Man kan ikke hate noen eller ikke like noen som absolutt ikke kan noe for den de er…

Ord som; HÆSELIG, STØGG, ÆKKEL og hater han, vil ikke ha han i klassen og vil ikke se han, være i nærheten av han ble sagt…

Der og da var det enormt vaskelig å stå å høre på som mamma…Og jeg fikk vite at det handlet om en dytte episode. Men barnet ville IKKE prate med meg eller høre min forklaring/unnskyldning på Oscar sine veiene…
Det måtte jeg desverre akseptere…Men frykten satte seg i brystet. Den ekle, kvalme klupen av angst og tårer over at dette barnet missliker min sønn så mye og hva det barnet evt sier til de andre i klassen osv…Vil flere bli med hen i hens syn…Vil Oscar miste mascotrollen sin og bli slemmeOscar, ekleOscar…
Han ingen vil være med??????

Vit at jeg er meget klar over språkbruket og sjargongen til barn i dag! At de bruker sterke ord og utrykk og at de er dramatiske…
Men forstår de styrken i ordene sine!?!
Forstår de makten de har når de sier slike ting!?!
Forstår de påvirkningskraften et rykte kan ha?!?

Svaret er NEI! de forstår ikke det!
MEN!!!! det gjør de VOKSENE!!!

Og det er vår jobb å forme barna våre og vi må forklare dem at når vi bruker sånne ord kan vi såre andre og atter andre som ikke vet og ikke forstår blir påvirket av det vi sier…

Jeg har kontaktet skolen og gitt dem beskjed om hva som skjedde og de jobber med saken sier de…
Men når de på grunn av Corona nå velger å isolere Oscar og andre “som han” på Stasjonen i 14 dager pga smittevern er jeg redd for fatale konsekvenser…Oscar skal være en del av klassen sin men det får han ikke nå…Jeg har gitt klar beskjed om at de skal få 14 dager så får de finne en bedre løsning.
Oscar lærer av å se på/speile og være sammen med de andre han er trygg på og har gått i barnehage med også! Han skal ikke isoleres og settes i bås! Dette er min andre frykt…At skillet mellom han og “de andre” blir enda større i negative holdninger…
Oscar er Oscar❤

Og desverre kjære lesere stopper ikke historien her…

For i denne familien har jeg ikke bare bekymringer for min kjære Oscar…Jeg er også bekymret for min kjære Odin som er Oscars lillebror…

Odin er 5 år og nå har han begynt på 1 trinn…❤
Han har gruet seg hele sommeren og ville ikke begynne på skolen!
Rett før skolestart fikk vi en ny nabogutt som skulle begynne i samme klasse som Odin. Vi har bare jenter rundt oss fra klassen så dette synes Odin var litt stas. Odin inviterte gutten hjem(som han gjør med alle han treffer😅).
Men da jeg møtte gutten og faren i forbifarten kunne han fortelle at han ikke turte å komme på besøk på grunn av at han var redd han “store”. Altså Oscar! Jeg lurte på når han hadde truffet Oscar og han forklarte hvor og når osv. Og at han SLÅR! Han hadde vistnok slått en utenlandsk gutt og sånn…
Det fikk jeg ikke til å stemme! Oscar kan dytte men han har ALDRI slått noen, tror faktisk ikke han vet hvordan han gjør det rent fysisk…

Jeg fikk forklart dette til både far og sønn; at Oscar har voksne på seg hele tiden og han slår virkelig ingen og er bare snill og absolutt ikke farlig! Jeg tok også kontakt med Oscar sin assistent som kunne bekrefte at dette bare var tull! Oscar har aldri slått noen!
Men hadde dyttet en gutt som hadde sprunget mot han med utagerende kropsspråk og ropt og hylt til han…

Men ordet SLÅR var der ute og svevde! Og levde sitt eget liv…fra munn til munn…fra person til person…

Og stakkars Odin som nå er på BUP og utredes for Tourettes og ADHD,og som har opplevd så mye sorg og smerte i sitt korte liv på bare 5 år…Nå begynner han på skolen og frykt nr GUDENE VET! var et faktum…

Vi står på rekke utenfor døra dag 3 på skolen og det kommer en gutt Odin lekte med 1 uka på SFO. Jeg sier hei til han og Odin forteller da at gutten ikke vil leke med han mer!
Jeg spørr gutten om hvorfor? Han SLÅR! sier gutten…
Jeg kikker bort på læreren som rister på hodet! Han har ikke slått noen!
Når slo Odin deg da? Spurte jeg…
Nede på basen i fjor sa han. Men han slo ikke meg han sloss med(navnet på den utenlandske gutten)…
Jeg får forklart at Odin gikk på bernehagen da og det må være broren til Odin du mener. Han heter Oscar og går på basen nede. Men han har aldri slått noen og iallefall ikke SLOSS med noen! Det lover jeg!
ALLE!!! sier det! Svarer gutten…
VI vill ikke leke med Odin! Avslutter han med…

Jeg ser på Odin at dette er vanskelig og det står MANGE barn rundt å følger med med STORE øyne…(hvem er “vi” er det som flyr i mitt hode…)

Det er viktig at du ikke sier at Odin slår hvis ikke du selv har opplevd at han har gjort det blir det siste jeg får fram før de går inn…
Odin med bøyd hode og bøyd rygg…tydelig lei seg og skuffet…

Det RIVER!!! i hjertet og jeg vil aller helst dra han ut og ta han med meg hjem og trøste han og passe på han for alltid…
Men jeg kan ikke…

Jeg ber heller læreren ringe meg når hun får tid og tar igjen kontakt med assistent og spesialpedagog til Oscar også!
Vi må prøve å få snudd dette! Disse ryktene må få en stopp!!!…

Når jeg kommer hjem og setter meg i sofaen kommer tårene og hulkene og alle de vonde minnene fra barndommen som jeg har jobbet så hardt med å glemme og stenge vekk…de veller opp i kroppen…
Utestengingen, de vonde ordene, stjelingen, volden og ødeleggelsene. Det å bli forsøkt druknet i do og fått hodet tredd igjennom dodøra…det å bli truet til å holde kjeft fordi de har ødelagt sekken min og dynket meg i gjørme…Det å flytte fra denne situasjonen og at det oppstår på nytt på ny plass…
Det å bli spyttet på! Og spyttet i lua mi i 20 minus… Det å bli hindret fra å gå på bussen å måtte gå 5 km hjem…Frykten og redsel for å si noe for da er man; bitch, sladrehank og det blir bare enda verre…Det at det er min feil, jeg som er problemet, jeg som er stygg og feit og ekkel…for dette skjer jo igjen og igjen…
De vonde tunge tankene som fulgte…hvor fristende det mørke havet kunne være…
Alt dette og mer!

Det var meg…jeg tålte/tåler. Jeg er sterkere en supermann og tøffere en toget. Det som ikke har drept meg HAR gjort meg sterkere…men det er meg…ikke gutta boys…

Jeg kan ikke forandre verden og barn og voksnes holdninger til mine barn…og det gjør vondt men det er en realitet vi alle må leve med…

Men at falske rykter om Oscar skal føre til at Odin skal måtte stå til ansvar for sin bror det er ikke riktig!

Håper dere forstår hvorfor jeg deler dette med dere og at dere har makten til å være med å endre på det…❤
Hvis noen lurer på noe etter å ha lest dette ønsker jeg svært gjerne at dere tar kontakt❤
Jeg har åpen Facebook profil så send meg en mld❤

NÅ har jeg fått nok!!!
Beklager til alle jeg krenker med dette innlegget!
Men dere setter våre liv i fare…

Jeg ligger i sengen å ser på nyheter og ser de såkalt grønne landene bli gule og nye karranteneregler oppstår…

Og Folk stresser hjem for å slippe karrantene!😡

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er en av dem som har forsøkt å ha forståelse for andre og andre sine behov.
Jeg har ikke kjeftet og tatt opp debatten da Norge åpnet grensene…
Jeg har forsøkt å ikke gi folk skyldfølelse for valgene de har tatt…

En liten tur til Svrige for å handle…
En sydentur…
En tur til Danmark og moroparker…

For hva vet jeg om deres liv og situasjoner???

Jeg har forsøkt å ha medfølelse, empati og forståelse…

Men nå har jeg fått nok!
Nå er jeg forbanna!

Jeg fulgte med når SAS for noen uker siden rushet hjem fra Spania for at folk skulle slippe karrantene…

Jeg ser med tristhet og frustrasjon på folk som legger ut feriebilder fra utlandet denne uken…

Neste uke åpner alle skoler for da skal alt igang igjen…
Mine gutter går nå begge to på skolen. Oscar skal starte i 2 klasse og Odin begynner på 1 trinn…

Smitten har spredd seg i hele landet…

Jeg fikk i dag en snap av ei god veninne der dattera har blitt smittet av Corona på skolens SFO og går nå glipp av en av de største tingene i livet…nemlig første dag i første klasse!
Og det smerter meg! For de har IKKE vært i utlandet! De har IKKE gjort noe for å sette seg selv og andre i fare! Men DE må leve med konsekvensen av at ANDRE har tatt de valgene…

Og panikken sprer seg i kroppen min…

Jeg har en mann med kreft! Han kan dø han av Corona…Jeg er syk og i risikogruppen…
Jeg blir alene med gutta…Hvis skolen stenger her er det faktisk KRISE! Får vi corona og BPA assistentene ikke får komme på jobb vil ikke min kropp overleve 14 dager alene i karrantene inne i huset med 2 gutter med store utfordringer!!!!

Vi har heller IKKE tatt noen sjangser! Vi har vært så forsiktige vi kan og ønsker IKKE å påføre andre smerte, lidelse og sorg!

Vi skulle til syden vi også!!!
Og ha en siste nydelig tur sammen før JM skal på sykehuset og vi ikke vet om gutta får se han mer! Vi skulle nyte dager på stranda med “all inclusive” og bare slappe av! Ha med BPA til Oscar!
Ren lykke skulle det bli og et minne for livet!

Men det utgikk folkens!!! Det ble ikke noe av!
Og IKKE FAAN om vi bestilte ny tur når grensene åpnet!!! Nei!

For det handler ikke bare om oss! Og det vi ønsker og tror vi trenger!

Det handler om å sette seg ned å tenke på alle de andre!

De syke og svake!
Sykepleierne!
Legene!
Besteforeldrene på gamlehjemmet som ønsker familien der når de forlater dette livet!
Og MANGE, MANGE fler…

Det finnes INGEN god grunn til å Må til utlandet i år! Det hjelper ikke å si at dette er en pandemi i hele verden, vi ikke vet hvor lenge det skal vare…Alle lider under det samme osv…Vi kan ikke leve i Norges karrantene for alltid.
Folk er like sløve hjemme osv…
Det hjelper ikke hvor forsiktig dere var når dere var der…
Det var INGEN smitte i Norge i juni!
INGEN SMITTE!!!

Hadde vi hatt en god forklaring/unnskylding på å dra til syden???
En mann som muligens dør og vil ha en siste tur med familien sånn i tilfelle…Muligens…

Men folkens tenk på noen andre enn dere selv!
Det sykeste i min krets/naboer er folk som påstår de er i risikosonen! Folk som har lagt ut statuser om hvor redde de er og hvor utsatte de er osv osv…Har hengt ut andre som har blitt smittet, har “shamet” boliger i området der utviklingshemmede bor💔 At de som bor og jobber der har spredd smitte til stakkars oss andre og så drar vedkommende til Danmark med famililen sin tvert grensene åpner…Altså…🙈
Og de syter nå og klager fordi vi “shamer” dem fordi de har dratt til utlandet…
Desverre for dere har jeg like stor rett til å ha en mening om den faren dere nå utsetter oss for som at dere legger ut om andre i mai i år…
Same shit! Different stank!!!!

Jeg håper!!!!! At de som denne uka er i utlandet har vett nok til å sette seg selv i karrantene selv om regelen pr nå er lørdag etter 00.00….Og teste seg tvert de setter foten over landegrensa…

Jeg håper dere bruker mer enn 2 minutter til å tenke over den risikoen og den faren dere setter andre i nå!

Skolene kan stenge igjen…utallige små håpefulle miste sin første dag i første klasse…
Og folk dør!!!! De dør!!!

Og det kan dere forhindre med å sitte 10 dager hjemme etter den ferien dere absoulutt MÅTTE dra på…

Man skal være mot andre som en vil at andre skal være mot deg! Er det noe som heter…

Snille alle sammen i Noges land;

Ta dere sammen!
Grav frem dugnadsånden en gang til…
Vask hendene!
Sprit hendene!
Hold avstand!
Vær hjemme om du er dårlig!
Test deg!
Og sett ræva di i karrantene!

På veiene av meg selv og resten av Norges befolkning som ble hjemme sier jeg;

Takk!
For at du nå tar ansvar og tenker på oss slik vi har tenkt på deg!

Fred og kjærlighet!
Amen!

Når du ikke kan snakke og ikke har ord.
Er det ikke alltid like lett å være din mor…

En mor skal oppfatte, hun skal hjelpe og forstå. Men uten ord blir det fort vanskeligere enn som så…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Du kan smile du kan le, du er snill som bare det. Og det handler ikke om å lytte alltid men mere om å føle og å se…

Mor må tolke kroppen din, hver en rykning, hvert et hvin…Hun må bruke andre sanser, når du hopper, når du danser…Er du sliten eller glad? Har du vondt eller har du det bra?

Du kan se meg dypt i øynene og jeg ser at det er noe du vil si…
Det kan komme mange lyder, både; oh, ah og ih…

Men når ordene er borte da må kroppen steppe inn.
Og når du løfter hånda kjære deg og stryker den over mitt kinn…

Da er det ingen tvil i mammas hjerte!
Og selv om dagene kan være tøffe og fylt med mye smerte…
Så vet jeg du er glad i meg…
Og jeg er uendelig, uendelig glad i deg!

Man kan si så mye uten ord!
Og du er så smart, så flink og så stor!❤
Du viser ofte at du har vondt, er frustrert og lei…
Og jeg prøver mitt aller beste for å tilrettelegge, ta bort smerter og gjøre det beste for deg.

Forstår du det kjære gutten min?
At mamma elsker deg og du er så fin!!!

Og jeg velger å tro at i hjertet ditt,
så vet du hva kjærlighet er når du stryker hånda over kinnet mitt…❤

Kjære snille City Syd og Det lille kaffehuset❤️

Vi var så heldige å vinne bilettene til Dyreparken i Kristiansand fra dere i forrige uke. Og nå har jeg sittet å sett på mulighetene for å få til den turen…
Vi har en veldig spesiell livsstituasjon om dagen. Min eldste sønn med autisme og psykisk utviklingshemming har noen kuler i hodet som blir utredet på sykehuset. De vet enda ikke hva det er men har heldigvis fått utelukket kreft da!❤️

Men min kjæreste(som er bonuspappa til gutta) har desverre kreft i benmargen og må inn til ny behandling etter sommerferien. Så han blir liggende på sykehuset på ubestemt tid. Han har store smerter i ryggen og bena pga dette. Og for at vi skulle fått til et besøk i dyreparken så måtte vi nok ha flydd ned og bodd veldig nærme parken så han kunne gått å lagt seg for å hvile når han trengte det. Det er trist for oss at prisene er så høye på både fly og hotell nå i sommer men alle vil vel ta igjen tapene etter coronakrisen…hvilket jeg forstår❤️

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg og kjæresten jobber hardt for å gi gutta de beste og fineste minnene sammen nå i sommer før den mørke høsten setter inn. Jeg er også syk ulike problemer med magen og sånn også utredes for Lupus blant annet… Så jeg blir også fort sliten. Men vi er også heldige. Vi har flotte folk(BPA assistenter) som jobber hos oss med Oscar og de strekker seg langt for oss alle sammen.

Jeg vil bare si at vi er enormt takknemlige for at vi vant og minstemann ble helt i ekstase for å kanskje få se sabeltann osv…men det går nok ikke i år…
Det blir for dyrt…jeg må tenke på høsten også. Da kjæresten ligger på sykehuset og alt av utgifter faller på meg som aleneforsørger(far er av ulike omstendigheter ikke i bildet)…
Så det å bruke opp sparepengene på Dyreparken tørr jeg desverre ikke…

Så til poenget kjære City syd gjengen!
Vi ønsker å gi tilbake bilettene til dere så dere kan gi dem til noen andre som fortjener det❤️
Hvem evt hvor henvender vi oss for å gi dem tilbake til dere?
Mvh Line Albertsen med familie.

Jeg har nå fått svar og vi skal levere tilbake bilettene imorgen…

Livet har blitt satt kraftig i perspektiv den siste tiden for alt og alle…

Det er jo på en måte likt for alle i år…Alle er på Norgesferie…vel ikke alle da, men mange…
Folk har leid seg bobiler og kjører land og strand, folk er på hyttene sine og koser seg.
Ungene opplever og ser og lærer…
Det er så bra!
De lærer seg verdien av ting, det å støtte hverandre, kanskje litt om økonomi, og om det vakre landet vårt. Alt Norge har å by på og hvorfor det er viktig at vi nå støtter vårt eget land sin økonomiske situasjon og ikke drar ut av landet og smitter andre.
Coronaen er likt for alle! Alle er like utsatt og alle har ansvar!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men for vår del er det ikke corona som har gitt livet en ny sving…et nytt perspektiv…en ny mening!

Det er andre tøffere tak som har ført til skiftet i perspektivet…

Døden!

Livet og døden og sykdom og det ukjente…

Jeg ser folk har dårlig samvittighet for at de ikke gir ungene store opplevelser nå i ferien…Tusenfryd, Dyreparken, Trollstigen, Lofoten…Kanskje strekker ikke økonmien til akkurat i år…

Men hva husker du fra din barndom???

Jeg husker; boksen går med venner, det at vi fikk en SAG!!! og fikk bygge “trehytte” i skogen alene, det at vi fikk spise is og vannmelon på teppet i hagen og at vi var på “telttur” på verandaen. Et av mine sterkeste minner er en tordenstorm der ALLE ungene i nabolaget lå sammentullet i pledd og dyner i en stue sammen å så på lynet og tordenet ut av vinduet. Stormen kom så fort at man ikke turte å løpe hjem og vi fikk alle komme inn i det nærmeste huset til vår venn og der var vi trygge…Sammen!❤

Jeg sliter selv med samvittigheten nå i sommer…Både økonomisk og etisk!
Jeg skulle også ønske jeg kunne fått tak i en stor bil og kjørt rundt med ungene til ulike opplevelser. Jeg skulle ønske vi kunne skape opplevelser og minner og at alt kunne være positivt og lykkelig og fantastisk før høsten setter inn..
Men vi må være på sykehuset 1 gang i uka minst…Oscar har noe de ikke vet hva er enda og hans helse er nå viktigst! Han kan ikke snakke og da må han sjekkes!

Og snart kommer høsten…
Den mørke høsten! For jeg VET at høsten blir dritt!!! Jeg VET at den blir tøff, vanskelig, tragisk og sorgfull…Jeg vet den kommer!
Og skulle ønske jeg kunne skapt en magisk boble som stoppet høsten fra å komme…
Som kunne være fri for bekymringer ogat jeg til slutt må fortelle Odin og det som skjer med JM. Vi lever nå i en fase der ungene ikke vet noe, men til slutt må jeg fortelle…

Jeg må fortelle at min kjæreste har kreft og må inn til cellegiftbehandling…
Han kan ikke være med oss på minst et år…pga smittefare og mere til. Jeg får besøke han men jeg vet ikke om gutta får det enda…
Jeg er syk og vet ikke hva utfallet der blir…
Oscar er syk og der vet heller ingen hva han har og alvorlighetsgraden…

Men vi prøver å være positive!❤
Vi gjør virkelig det!!!
Vi har vært på en bitteliten tur til Oslo.
Vi har kjørt til små vann i nærheten og fisket og badet…

Og jeg og Oscar får masse tid sammen på sykehuset…Vi får kvalitetstid sammen på sykehuset vi! Tenk på det dere! Vi får leke sammen…løpe i gangene, gå turer i trappene,kjøre rullestol og lage ballonger av gummihansker, ta heisen!, spise is, synge sanger og kose MASSE!!!

Og hjemme får jeg kosetid med Odin! Vi går på butikken “bare” vi…Vi bygger lego i regnet. Vi ser film under pleddet og lager vaffler sammen…

I dag skal vi sykle til Tiller å få reparert sykkelen til Oscar og så skal vi kjøpe oss en is og kanskje ta bussen hjem. Mens jeg venter på tlf fra sykehuset om noen resultater ang Oscar…

Jeg skulle ønske vi kunne sette oss på et fly til helgen og kjørt til Kristiansand dyrepark og fått brukt bilettene vi vant…Men det går ikke…Vi har rett og slett ikke råa til det!
Det blir for dyrt med fly og hotell og alt vi MÅ ha tilrettelagt for at vi skal få til turen…

Odin spurte i dag når vi skulle i dyreparken💔
Jeg måtte si som sant var at jeg tviler på at vi har nok penger…At vi nok må gi tilbake bilettene vi vant og la noen andre få dem…

Og jeg skammet meg…det vrengte seg i magen! Jeg hadde solgt hva som helst…For å gi dem denne opplevelsen. For å skape gode minner, dagene de husker…Før JM forsvinner på ubestemt tid…Før høsten setter inn…

Men sånn er det ikke…

Men vi skal på Tiller skal vi! Og vi skal kjøpe is skal vi! Og poppcorn skal vi!

Og så skal vi samles under pleddet i sofaen etterpå å se på en film og spise poppcorn og se ut på regnet som faller…

Sammen! Som en familie! Og lage oss en dag vi ikke vil glemme…❤

På fredagen forrige uke var vi på sykehuset og fikk grønt lys til å ta oss en liten ferietur!

Vi satte oss i bilen og sjekket værmeldingen og turen gikk til Oslo, da det var meldt best og mest stabilt vær der og bilturen ikke var alt for lang…

Vi bodde på hotell i sentrum og gikk tur i hovedstaden og nøt det fine været. Så på kongens slott, spiste is og var på besøk hos gode venner en dag!

Nesten alt gikk knirkefritt foruten at Oscar nesten skoldet hele kroppen i badekaret første kvelden. Da bryterne på blandebatteriet var motsatt av det vi har hjemme😱 Av og på til venstre og varmt og kaldt til høyre, hjemmeer det motsatt…
Jeg sto og lagde medisinen hans da han kom opp flammende rød og sa; aua, aua!
Herregud jeg fikk panikk!!!!
Men det gikk superfort over og jeg fikk sove bittelitt den natten…selv om jeg følte meg som en helt for jævelig dårlig mor…

Men som sagt ferien var koselig og vi slappet av og fikk gått mye og hadde et avbrekk fra alt av sykehus og leger og styr…

Så på tirsdagen kom vi hjem og da gikk bomben av!
Oscar sov ingenting fra tirsdag natt til onsdag og på onsdagen våknet han opp og så helt forferdelig ut! Rød og hoven og full av skorper og prikker med puss…
Jeg ringte sykehuset. De ville jeg skulle ta bilder og film og øke allergimedisinen hans…
Nesten ikke søvn fra onsdag natt til torsdag…

Torsdag ettermiddag oppdaget vi en ny kul i hodet til Oscar og jeg ringte sykehuset igjen, slik jeg har fått beskjed om…De hadde så mye å gjøre at de sa jeg skulle ta bilder og filme kulen(hvilket er mer som umulig men…)Så lenge den ikke sprakk og jeg trengte hjelp ril å stanse blødningen ville de at vi skulle komme som avtalt på fredag morgen…

I dag dro vi ned 09.00. Inn på et rom som vanlig…
Prøver og blodprøver og undersøkelser og ja div…ulike leger konsultert. Til og med jeg ble tatt prøver av i dag🙈 da går de virkelig i bredden😅 for både jeg og Oscar har betennelse i ansiktet…

ALLE som møter Oscar skryter uhemmet av hvor sinnsykt flink og tolmodig og medgjørlig han er! Det er så mye til den lille kroppen💔
Men humøret og smilet er på plass!
Så nå må vi vente til mandag på prøvesvar og ny time på torsdag…Mulig antibiotikakur og ja de vet ikke helt hva mer og ikke vet jeg heller…
Men,men…

Vi vant jo dagsbiletter til Kristiansand dyrepark denne uken fra en konkurranse på City Syd!!…
Og det var jo utrolig koselig!!!
Vi har fått så mange tilbakemeldinger på at vi fortjener det og folk unner oss det for alt vi står oppi og! Jeg setter såååå stor pris på absolutt alt og alle som har skrevet og sendt meldinger!!!❤
Selv mener jeg ikke vi nødvendigvis fortjener det noe mer enn andre men at vi har kanskje litt mer å stå i om dagen det skal jeg ikke krangle på…😘

Desverre ser jeg på prisene på hotell og evt fly ned og det tviler jeg på om vi får råd til å dra på denne turen…Enda så fint det hadde vært med en sånn tur!❤

Men å kjøre til Oslo var vanskelig nok for hele familien. Oscar med sine ting, Odin med sine utfordringer. JM med kreften som er i stadig forverring💔 Han har kramper i beina på kveldene og store smerter. Og jeg med magen og svimmelhet…
Så hvis vi skulle fått til dyreparken måtte vi nesten bodd i parken så JM kunne få hvile når han trengte det og sånn…
Jeg er jo heller ikke frisk, så det ble tatt ekstra prøver av meg i dag også…
Jeg blir så fort utslitt…💔

Jeg skulle ønske jeg var millionær og kunne gi ungene mine den ferien jeg føler de fortjener og gjort livet enklere for JM som går en mørk og vond høst i møte.
Vi skulle flydd hellikopter ned og kost oss i parken og flydd hjem og alle skulle vært smertefrie og ingen skulle hatt stress…

Men sånn er det ikke…

Vi får se hva vi får til…
Men mor er veldig realistisk på at dette nok ikke går denne gangen.😥
Det blir nok Odin som blir mest skuffet da han ble såååå glad vi vant bilettene og sånn…Lite visste mor om hvor mye resten skulle koste…

Men ikke glem folkens!!!;

DET KUNNE VÆRT VERRE!!!😘

Dagen i dag har vært aktiv kan man trygt si…🙈 For både voksne og barn…

Dagen startet med sykkeltur for Oscar og BPA men mor var i møte…

Så dro vi på lekeland på Sandmoen hele gjengen.Gjengen besto da i meg, Odin, Oscar og BPA. Jeg ringte på forhånd og fikk vite at det var mer som folketomt på selve lekeland.
Det har ikke vært så mye sosialt samkvem med jevnaldrende på Odin siden ferien startet så håpet om at kanskje noen skulle dukke opp så han kunne ha noen å leke med litt!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og der traff vi blink!!!
Det kom en jente på samme alder med familien sin og hun og Odin ble straks bestevenner ❤
Mor sjøl fikk snakket litt med fireldrene hennes og det var utrolig koselig! De spurte mye om Oscar og situasjonen og vi hadde en lang og trivelig prat!❤ Ble til og med venner på Facebook og Odin inviterte de på besøk til oss og det håper vi virkelig at vi og de får til 😍
Oscar STOR koste seg med å hoppe på trampolinen og BPA fikk kjørt seg skikkelig med både hopping og å springe etter Oscar opp og ned og rundt omkring😂

Så dro vi hjem og spiste middag og BPA dro. Så jeg ble alene med gutta på ettermiddagen og kvelden. Mens mor sto å tok oppvasken fant Oscar ut at det ville være utrolig moro å dumpe ALL fiskematen ned i akvariet🙈🙈🙈
Maten har stått der i en mnd tid og Oscar har ikke brydd seg noe om det i det hele tatt…
Men i dag!!! Da var det dagen for å teste mor sine evner til å multitaske…🤔

Mor mestret dette hun…Fikk gutta i dusjen fikk tørket romper på do og stelt dem, fikk fisket opp alle fiskene og renset HELE akvariet…mens svetten silte…Fiskene er nå tilbake i en VELDIG ren tank og jeg håper de overlever og at jeg fikk de opp tidsnok før de rakk å spise seg i hjel… En fisk døde😥 Da den hadde satt seg fast i en pynteborg og den ble kokt…🙈 Den dyreste fisken i akvariet…En tigerfiskesuger til 300 kr🙈🙈🙈 Men vi håper vi berger resten…
Mens jeg holdt på klarte klønete jeg å skalle i en pyntehylle og engelen min, som jeg har fått av min gode veninne ble knust😭😭😭
Oscar holdt på å le seg i hjel og synes dette var VELDIG morsomt…
Det ER min feil! Jeg burde IKKE hatt fiskematen tilgjengelig og nå blir den gjemt i skapet fra nå av!😅 Og det er også min feil at engelen knuste da jeg er mer klønete enn selveste Mr.Bean…
Odin prøvde å trøste sin mor og sa han skulle kjøpe ny engel…Men han tror fremdeles at HAN betaler for ting “HAN” kjøper til meg…😅🙈

Så kom JM hjem og hjalp til med kveldsmaten og tannpuss…
Nå er gutta i seng og jeg har funnet sofaen og skal spise kveldsmat selv også…
Aktiviteten har vært høy i dag så nå satser vi på en rolig natt og at Oscar sover godt før vi skal på sykehuset igjen imorgen…❤

I dag kjørte vi til Levanger sommerpark der Hugos Tivoli har laget en tivolipark i stedenfor å kjøre rundt.
Der måtte vi bestille biletter på forhånd.
Jeg kikket på værmeldingen og gikk for en dag der det skulle være oppholdsvær. Sol hadde vi ikke troa på men vi håpet på å slippe regn.

Da vi passerte parken langs veien var det en bak meg som spratt opp og ned i bilen…
Og skuffelsen var ENORM! da vi stoppet på burgerking for å spise lunsj først😅😂🙈

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg prøvde å forklare situasjonen for Oscar min og det ble litt bedre når han fikk pommesfrittes 😉
Da vi gikk ut SPRANG Oscar ut og vi måtte spurte etter. Og vi tok på oss utebukser, luer, dunjakker ved bilen. Selv om akkurat da titter sola frem…
Vi missforsto hvor inngangen var(det var ingen skilter noe sted…)og det var KRISE nr 2 for Oscar. Da vi måtte snu og kjøre til motsatt side. Så litt stressa og litt oppkavet fant vi inngangen og hoppet ut av bilen…

Til vår overraskelse var det svært få folk i kø da vi ankom parken. Så vi slapp å stå lenge i kø. Og både Oscar og Odin sprang inn. Og vi fikk kjøre karuseller om igjen og om igjen.

Oscar drar plutselig ned buksa og da må han på do. Og hvor var doen tror dere??? Jo ved inngangen! 🙈
Krise nr 3…
Oscar hylte, hulket og gråt! Mens jeg slepte han mot doene. Og han skjønte det til slutt og hoppet ut og spurtet tilbake. Da kom det en trivelig dame ut av en campinvogn som så mer ut som et bolighus. Og spurte om alt gikk bra? Hun hadde fått med seg at Oscar hadde grått og hylt og lurte på hva som hadde skjedd?
Jeg fikk forklart om Oscar i korte trekk og hun smilte forståelsesfult. Koselig av henne å bry seg tenkte jeg❤

Det regnet sidelengs og var kaldt. Odin fikk på hansker(som også måtte sprites må vite🙈😂).
Og Oscar fikk kjøre spykoppene alene. Da BPA ikke hadde den sterkeste magen og jeg selfølgelig hadde mageanfall…
Jeg var litt bekymret for at han skulle kjøre alene men…det gikk sinnsykt bra og han smilte og koste seg helt ENORMT!!!
5 runder ble det på Oscar! Etter hverandre!

Så begynte jeg å merke at jeg ikke kom til å klare meg uten et do…og IKKE et tivoli do🙈
Oscar satt på karusellen…
Så jeg og Odin sprang til bilen! Jeg hiver Odin i inn i bilen og spenner han fast. Og går med en meget spesiell gange inn på et slags senter.
Med do-kortet mitt i hånda i tilfelle! De hadde do der og jeg rusher inn. Låser døra!
I det jeg setter meg ned tar noen i døra🙈🙈🙈
MIN do!!!

Så vondt i magen! Men vi kom oss hjem uten stopp. Og det ble Pizza Grandiosa på gutta til middag 😅
Gutta var svært fornøyd!
Mor spiste brødskive og fikk gå å legge seg litt. Mens Odin kikket film og Oscar og BPA tok seg en sykkeltur til Tiller❤

En flott og innholdsrikt dag på tross av noen “melt downs” og magevondt…❤

Oscar elsker karuseller så vi må vel hit en gang eller to til før sommeren er over…😘

I dag hadde Oscar fått time på sykehuset etter at mora hadde ringt både barn mottak og Trondsletten og fått hjulene i gang.
Jeg har noen gode nyheter oppi det hele!
Og det er at MR viser at det ikke er noe gæli inne hodet til Oscar…Altså at det ikke er hjernesvulster eller sånn. Men bildene viser også at han har et hematom mellom skallen og huden…Hvor det kommer fra og hvordan det kom dit vet ingen…

Om det er dette hematomet som gjør til at alle disse andre kulene dukker opp og blør vet heller ingen. Men nå har legene bestemt seg for;
Å FINNE DET UT!!!❤

Herfra starter den store elimineringsprosessen. Oscar skal testes herfra til neste år!
I dag begynte vi…
3 timer på sykehuset, blodprøver, intervjuer, bilder, 2 leger inne å kjenner og ser på han atter andre konsultert. Ny time fredag og en time en gang I uka fram til august…OG vi må rett ned om det kommer nye kuler! Det vil si ingen ferie langt unna på oss…

Pluss at mor har fått hjemmelekse.
Jeg må finne fram ALLE bilder jeg har av de ulike symtomene Oscar har hatt og samle dem på en minnepinne…Det er MANGE bilder. Og jeg må finne ut om andre har noen bilder av han der man kan se de symtomene han har hatt tidligere(blodøre, blåøye, spontane blåmerker uten kjente fall og skader…).
Jeg må hente HELE journalen hans og ta med på sykehuset i tillegg til at jeg må få fastlegen til å skrive et sammendrag av ALLE gangene Oscar har vært hos legen med symtomer som KAN være relatert til kulene i hodet…
Jau da…jommen sa jeg sjokoladesaus…

Oscar er en HELT av dimensjoner!!!
Han er så sinnsykt flink og tolmodig og ja jeg vet ikke hva som bor i den gutten…❤
Han lar dem holde på…Enda det er vondt og han er sliten og lei…

Nå håper jeg bare de finner ut NOE! For å gi oss litt sinnsro og kanskje det finnes noe som kan hjelpe Oscar også!

Og oppi alt dette må vi prøve å leve livet…
Så “normalt” som det går…
Så i ettermiddag/kveld dro vi opp i grånåsen og jeg og lillebror matet ender(les ville, gale måker)…😅
Og Oscar og BPA gikk på gressmatta(den sykt bratte). Oscar koste seg på vei ned men hadde ikke lyst til å gå opp igjen…😅😅😅
Prøvde å klatre opp på ryggen til BPA så mor kom et stykke ned og dro han opp😘

Så dro vi en liten tur opp i uteområdet i Granåsen barnehagen. Der lekte Odin og BPA kaptein sabeltann og langemann. Og Oscar fant favoritt dissa si. Mens mor satt å fulgte med.
Han sneik av seg skoene og sokkene(han har begynt å gjøre ting i “slow motion” nå og tror med det at han er usynelig…😂😂😂
Jeg så selfølgeli at han tok av seg men solen var fremme så jeg lot det skje…
Så drar han opp den ene buksebenet for å lutfe leggen litt…
Slik ligger han en stund før han drar buksa ned igjen, tar på sokker men ikke sko og vil leke med noe annet ❤

Han trengte å lufte leggen litt og jeg trengte å la han gjøre det!

Han blir tvunget til så mye nå som er tøft, vanskelig, vondt og trist…

Så han lufter leggen og jeg lufter hodet og blogger litt!

Imorgen skal vi på Tivoli(legene har godkjent det)…Og det er det beste Oscar vet!!!

Selv om ting er tøft må vi bare fortsette å kjempe, fortsette å glede oss over det som er bra, fortsette å gjøre fine ting sammen.

Og føler vi for det…ja så lufter vi leggen!