En blogger snakker om livet sitt…
Deler gode dager og vonde dager.
Og for noen kan det sikkert høres ut som et eventyr/mareritt/fiksjon…
Noe tror man på andre ting er enten for godt eller for vondt til å være sant…
Det gjelder for alle oss som blogger. Det er mye vi deler og snakker om. Men det er også mye vi ikke deler og snakker om.
Når man skriver ting på nettet legger man seg på hoggstabben. Man blottlegger seg for verden og ting man skriver blir åpent for tolkning.
Det har så langt i min bloggekarriere vært utelukkende positive tilbakemeldinger fra land og strand og fra liten og stor.
Så det bør vel ikke komme som et sjokk da det til slutt kom noe negativt…
Men måten det ble gjort på og omstendighetene rundt gjør meg litt betenkt…
Alle har rett til sin mening og alle har rett til å fortelle/snakke om det de tenker, føler og mener…
Og er man en offentlig person mener nok mange mye…Det kan man jo se på andre bloggere. De får negstive brev, kommentarer i kommentarfeltet. Det kan også bli mer alvorlig som at de blir meldt til Barnevernet slik som Kristin Gjeldsvik og truet av foreldre på skolen osv som andre bloggere har blitt. Noen har jo til og med blitt meldt til politiet…
Men det er skremmende når man går fra å ha en mening om en person, en kommentar i kommentarfeltet til en anmeldelse…
Jeg fikk en tilbakemelding rundt min blogg av en person som ikke tror på det jeg skriver…
At jeg MÅ lyve om alt som skjer da alt dette umulig kan skje med bare et menneske…
At jeg skriver for å få oppmerksomhet og sympati og at jeg vil fremstå som en “altoppofrende” mor…
Til dette velger jeg å tenke at denne personen lever et flott og skjetmet liv. Og synes det er flott at personen ikke har hatt slike tøffe opplevelser som fører til at han/hun velger å ikke tro på meg og mine historier. Jeg er glad for at dette virker uvirkelig for noen for det betyr at de selv ikke har det like tøft❤
Jeg ønsker ingen å måtte stå i alt jeg/vi står i… Og må si at det eneste jeg ble en smule fornærmet over var at altoppofrende sto i hermetegn😂😂😂
Personen mener jeg lyver om mine barn sine utfordringer og at jeg må lide av Munchausens by proxy(for de som ikke vet hva dette er betyr det i bunn og grunn at jeg påfører mine egne barn skader og sykdommer for å få oppmerksomhet…)
Jeg er ikke den første og blir sikkert heller ikke den første som har fått denne diagnosen slengt etter seg. Og jeg tar det absolutt ikke til meg, drar litt på smilebåndet og velger å heve meg over hele greia. Jeg legger ikke ut legejournalene til hverken meg eller ungene og det ville jeg aldri ha funnet på da jeg er helt tro i meg selv og mine barn og vet hva som er sant og ikke…Det at noen velger å ikkevtro at det er sant kan jeg ikke velge å bruke energi på❤
Synes derimot det er trist at andre folk velger å bruke tid og energi på dette…
Og ikke bare tid og tanker, men ta det et skritt lengre…
Men som sagt velger man å blogge må man tåle både sukker og salt…
Jeg ser også og hører rundt meg en negativitet. Generelt for alt og alle…
Mye kritikk over hele fjøla og lite støtte…
Folk blir kritisert i krik og krok for at de deler av sine liv.
Et eksempel;
Jeg kjenner et par der begge har vært så uheldige å ha fått og måttet behandles for kreft, med 2 små barn i tillegg…
De har valgt å dele livene sine og det de står i/har stått i hele veien…Alt det tøffe!❤
De er fantastiske mennesker!
Forbilder!!!
I mine øyne er de fryktelig modige og sterke mennesker som deler og står i det. De har ikke bruk for kritikk og krasse klager…
De har bruk for støtte og gode ord! For hjerter i kommentarfeltet og det å vite at folk bryr seg!!!
Hvis du ikke synes det er greit at folk deler så ikke les det! Skroll videre! Og for guds skyld ti stille…
Jeg lærte av min lærer på skolen når jeg var liten at; hvis du ikke har noe fint å si, er du stille…
Det folk leser på Facebook, på nettet, i en blogg er bare et fragment, en liten del…
Liker du det ikke er det ingen som tvinger deg til å lese. Og iallefall ikke å kommentere… Det er så mye du ikke vet…
Min blogg er likedan. Jeg deler MYE! Kanskje for mye for mange…Noen liker det og noen liker det ikke…
Jeg vet at vedkommende som valgte å gjøre mitt liv den siste uken litt tøffere ikke kjenner meg!
For hadde de kjent meg og mine hadde de visst/sett/opplevd at ALT jeg skriver om er helt sant og stemmer på en prikk. De som står oss nære er en del av det, de både ser og opplever det med oss… De støtter, trøster, og stiller opp…De kritiserer ikke…
Men jeg vil ikke henge meg opp i det negative som har skjedd denne uken. Jeg vil ikke være sint eller bitter!
Jeg vil takke alle de nydelige menneskene som støtter oss og meg! Takke for alle meldinger, alle tlf samtaler, alle klemmene(koronasikre selfølgelig) og at folk nå vil lage en spleis for å hjelpe meg gjennom dette…
For det at folk sitter å tenker, føler, tolker og MENER har kostet meg og familien min mye den siste uka… Ikke for at noe av det stemmer eller er sant men for tiden vi har måttet bruke, for påkjenningen det har vært på barna og på meg…
Men i dag er gutta på hver sin overnattingtur med fantastiske mennensker💙💙 De koser seg max! Og jeg skal slappe av og lade batteriene❤
Det har vært en tøff uke! Men snart er den over og neste uke starter ny og frisk og blank med fargestifter til❤ og vi skal lage oss en flott uke sammen jeg og mine❤
Jeg sitter i dag og er ikke sint…
Jeg er TAKKNEMLIG!!!
Så uendelig takknemlig for alle dere nydelige mennesker som står meg nære og som bryr seg om meg og min familie! Dere vet hvem dere er!!!❤
Ha et åpent sinn, et åpent hjerte!
Lys og kjærlighet til alle der ute❤
