Første tann falt ut, katastrofe…

Oscar kom hjem til meg i nå i kveld etter å ha vært med pappaen sin i helgen. Han var så flink og gikk rett bort til bildene og viste at han ville ha brødskive, skinkeost og eplejuice(og nonstop)… He he he

Selfølgelig fikk han alt sammen. Han satt å sang og koste seg med barnetv mens han spiste. Så skulle han få bade før sengetid. Det var da jeg så det… 

Den ene tanna nede var helt skjev, han ville ikke at jeg skulle ta på den. Men jeg måtte jo kjenne. Den var helt løs! Da jeg skulle pusse tennene hans så jeg en liten bit lå på tungen og så at halve festet til tanna var borte. Jeg var redd resten skulle dette ut og han skulle sette den i halsen på natta, så jeg hentet en pinsett og nappet tanna ut. Den var så løs at det gikk lett som bare det og jeg tror ikke det gjorde særlig vondt for Oscar.

Men da han fikk se tanna og kjente at den var borte kom reaksjonene. Han gråt, ble sint, frustrert og lei seg. Ville ha tanna og sette den tilbake igjen. Jeg måtte bare legge tanna vekk og alle planer om vannglass og tannfeen ble skrinlagt tvært!

Han fortsatte å pilke i munnen sin å klage på sofaen så jeg fant ut at han bare skulle få legge seg. Han holder jo ikke på sånn når han sover. 

Da vi kom opp oppdaget verdens verste mor at hun hadde glemt å legge på nye sengetrekk hun hadde tatt av på fredagen, for å lufte dyner og madrasser mens gutta var hos far. Da fikk Oscar anfall nr 2 og var helt fra seg. Det hele endte med at mor måtte være skikkelig streng og legge Oscar til sengs gråtende og hylende. Hun fikk ikke gi han suss og klem og ble dyttet ut av både senga og rommet…

Det er nå en gråtkvalt, sliten, trist mot som blogger… 

Hendelser som for andre foreldre er noe de gleder seg til, noe stort, fint som de skrytervav og vil vise frem er ikke nødvendigvis slik for meg. Livshendelser, tegn på at barna vokser og blir større, koselige ting, kan bli vanskelige, tøffe og triste for min familie. Som i dag. Andre foreldre legger ut bilder av stolte barn som har mistet tenner, og penger fra tannfeen. Mitt bilde ville vært av en hysterisk gutt som ikke forstår hvorfor mamma var så slem mot han, som ikke forstår konseptet tannfeen og som ikke forstår hvorfor dette skjer… 

I kveld er en sånn kveld hvor sorgen igjen kommer snikende. Hvor man igjen må føle på annerledeshet og tøffe år han har forran seg. Ting man skulle ha skrytt av og vært stolt over blir ikke helt det samme for meg som for andre. 

Missforstå meg rett her nå altså, jeg er veldig stolt over Oscar og ELSKER han og alt han er!

Men det er tøft å være alenemamma til en autist nå i kveld og pledd er våte av tårer og nesen er sår og hjertet er litt knust ikveld… 

Men imorgen er det en ny dag! 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg