Folk elsker å hate…

Det er ganske skummelt å leve i disse dager egentlig. For folk virkelig elsker å HATE…

Folk hater politikerne. De hater innvandrere, de hater kapitalisme, de hater de svake, de hater de rike og de hater de fattige. De hater svart og de hater hvit. Folk hater religion men også de troløse. De vil at alle skal være enige, men alle skal ha egne meninger. Det er flott å være unik, men alle skal passe inn i samme formen. Man skal ha egne meninger men man skal ikke snakke for høyt om dem. Man skal være erlig men innenfor visse rammer. Det er lov å føle men det er ikke lov å dele… 

Nå har noen også funnet ut at bloggen min er feil. Jeg får ikke lenger lov å dele den på visse sider på Facebook for eksempel fordi folk føler seg visnok støtt av den. Fornærmet på et vis.

Det er flott at man vil dele og lære og normalisere. Men også her har folk en mening om det meste. Det jeg skriver om er på kanten, det henger ut Oscar. Jeg skjemmer han ut. Jeg gjør narr av diagnosen hans. Jeg har lest igjennom de fleste av innleggene jeg har lagt ut. Noen er personlige, noen er triste, noen er tøffe, noen er morsomme. ALLE er fra hjertet. Alle er lest igjennom igjen og igjen. Alle er gjennomtenkt og alle har en mening…

Meningen med bloggen er at folk skal få et innblikk i hvordan livet med en autistisk sønn er. “The good, the bad and the ugly”…

Mange kan sikkert kjenne seg igjen i mye selv uten å ha barn med nedsatt funksjonsevne. For mye er universalt. Men mye er spesielt for vår familie. Jeg ELSKER Oscar 💖 Jeg har ingen intensjoner om å henge han ut. Han er unik og spesiell, men det er viktig for meg at folk vet om han og oss nettopp på grunn av at hans diagnose ikke synes utenpå. 

Jeg synes det er forferdelig trist når nett troll stikker de stygge hodene sine frem og begynner å hate. De hater at jeg deler, de hater at jeg synes,  de hater at vi får oppmerksomhet. De sammenligner situasjoner. De snakker om at de også har barn med diagnoser men at de IKKE har behov for å blogge om SINE barn. De sender meldinger til hverandre hvor de hater og sprer hat…

Så blir det debatt på nettet om det skal være lov å dele blogg eller ikke. På offentlige sider, der det i utgangspunktet er lov til å dele det man selv ønsker. Og istedenfor å skrolle videre og la være å lese innlegget. Leser de og de HATER. De fråder og de yngler. Hvorfor?!?

Hvorfor slikt hat, hvorfor slike følelser. Er det gammel etikette som sitter frosset i ryggraden? At vi ikke skal synes, ikke skal snakke, ikke skal dele. Ikke skal skinne og ikke skal vises. Er det sjalusi???

Det er utrolig egentlig at det skal gå ann å bli så engasjert og hate så mye… 

Jeg deler ting om Oscar, jeg deler personlige ting. Men det er også ting jeg dropper å dele. Ting jeg deler kan jeg like gjerne fortelle dama i kassa på butikken. Det er viktig å dele, for det er gjennom deling man får til normalisering. Det er derfor jeg står fram på tv og oppfordrer andre foreldre til å gjøre det samme!

Men så får man slikt hat servert i fanget. Det gjør det vanskelig for andre å dele. De tåler ikke kritikken, de tørr ikke stå imot røkla…

Folk elsker å hate. De elsker å lage kvalm, de elsker å trykke andre ned for å føle seg bedre. De elsker å ha STERKE meninger og de elsker å dele dem, tråkke på andre for å ha rett. 

Hva om vi endrer på den tanken, hva om ikke du har rett, eller jeg har rett… Hva om ikke din mening er viktig eller min mening er viktig…Hva om vi slutter å hate Og begynner å akseptere, støtte, hjelpe og elske hverandre?

Hva med et klapp på skulderen, en koselig melding, en klem et smil, et positivt ord. Selv mot det du ikke er enig i. Hva med respekt og forståelse?!?

Som jeg avsluttet sist vil jeg avslutte igjen. Slutt med sjalusi og hat… 

Vær snille mot hverandre 💖

7 kommentarer
    1. Tenk deg at folk kaster bort så mye tid og energi på å hate, på å mislike at andre er forskjellige, annerledes enn dem selv, mennesker som tror de har rett til å kritisere andre uten at de forstår konseptet med at vi alle er forskjellige…

    2. Hei Line. Jeg er mamma til verdens søteste og snilleste 9 åring med diagnosen atypisk autisme. Klokken er 00:30 og jeg får ikke sove etter en telefon fra en far i klassen. I kveld så har jeg blitt truet med politianmeldelse og at sønnen min bør slutte i klassen Pga. at han mener at min sønn har slått sønnen hans. Jeg har i 3 år stått opp i alle klassenøter og fortalt om diagnose og ønske om å bli inkludert. I stedet blir vi møtt av terging og ekskludering. Jeg er så bunnløs fortvilet over alt «hatet» som finnes der ute. Tårene triller og jeg får ikke sove. Det er ikke noe poeng med innlegget uten at jeg trengte å lufte hjertet. Stå på! Du gjør en fantastisk jobb med dine barn!

    3. Hei kjære Margrethe. Beklager at det har tatt meg så lang tid å svare deg. Jeg har vært ute av blogg en liten tid. Jeg håper det gikk bra med deg og sønnen din. Jeg har også flere foreldre som mener vi bør gå i “spesialbarnehage”. Jeg kan desverre ikke si annet enn at jeg er her hvis du vil snakke. Jeg håper du har venner og familie rundt deg som kan støtte deg. Men vit at min dør alltid er åpen og min tlf kan nåes 24 timer i døgnet. Håper alt er bra med dere begge,sender en viretuell styrkeklem. Du er ikke alene!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg