Hvis dere går inn på Facebook siden min eller leter i arkivet til Adresseavisen vil dere finne et lesebrev jeg skrev i avisen i sommer da Trondheim kommune bestemte å kutte ned på spes.ped tilbudet sitt… Jeg er litt over gjennomsnittet engasjert som dere kanskje kan se 😉 

I dag har jeg vært på God morgen Norge å blitt intervjuet på tv. Det var trivelig og nærvøst, skummelt og spennende, alt på samme tid. Jeg prøvde så godt jeg kunne å få fram viktigheten av at det er vi foreldre til barna med utfordringer som må ta en del av jobben. Vi MÅ dele informasjon om barna våre. For uten åpenhet vil det bli svært vanskelig å få den forståelsen vi har behov for.

Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre… Vi kommer til å få tøffe kamper, tøffe tak, tøffe tider. Men sammen er vi sterkere og sammen kan vi hjelpe hverandre. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg kan godt gå på tv for å prøve å få verden rundt oss til å ta mer hensyn og inkludere oss. Jeg holder gjerne foredrag og skriver bok og jobber ræva av meg. Men jeg er INGENTING uten dere andre foreldrene!

Jeg kan gå foran, jeg kan ta støyten, salt og surt. Men jeg trenger dere i ryggen. Jeg har en høy syemme og en rak rygg, men uansett hvordan vi vrir og vender på det så vil et kor høres bedre enn en solist. 

Jeg håper jeg inspirerte flere i dag til å stå frem i barnehager og på skoler. Jeg håper dere tørr å dele, jeg håper dere tar kontakt om dere trenger noen å snakke med. Jeg håper jeg får komme å holde foredraget mitt og at om foreldre der ute er interessert at jeg kan få holde kurs for dere også. 

Jeg står i en unik posisjon som både mor og spesialist i skolen. Kanskje kan vi få til noe sammen. Mitt håp for 2018 er at enda flere barn med utfordringer skal få brevet i hylla si som inviterer til barnehag og samvær.

Jeg vet at det er tøft å stå fram og mange vil oppleve tøffe tak fra de rundt, spørsmål de ikke kan svare på og kommentarer folk sier som gjør vondt. Men som sikkert ikke er ment slik. De vet rett og slett ikke bedre og derfor er det min jobb å lære dem. Jeg går foran å holder fakkelen, men bak meg trenger jeg et tog. Et tog av andre foreldre i samme situasjon, et tog av barnehageansatte og av ansatte i skolen, i boliger, i staten, et tog av politikere som forstår, et tog av venner og familie som vil være med å støtte. Et tog av sterke hjerter og stemmer som vil rope i kor med meg. Vi trenger åpenhet. Jeg har tatt et steg i dag, men jeg håper jeg slipper å gå alene! 

Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre. Og dagen i dag, den kan bli vår beste dag ??