Det var en gang en jente som bodde i et land langt, langt men ikke så langt om du kanskje tror borte. Jenta hadde som alle andre som bodde i dette landet, ja forsåvidt nesten alle som bodde i hele verden et magisk speil. Når hun så i speilet kunne hun se familien sin og alle vennene sine. Hun kunne også bruke speilet så de kunne se henne…

Jenta hadde sin egen lille familie og mange venner og speilet vise til en hver tid hvor mange venner hun hadde og hva de gjorde. Jenta kunne også styre speilet til å fortelle vennene sine hva hun gjorde og hva som foregikk i hennes liv. Det var mange av vennene som var aktive og delte mye om hva de gjorde og hvordan de hadde det og hvordan de tilbrakte dagne sine. De delte det de ønsket at jenta skulle se.

Jenta var også flink til å dele. Til å begynne med delte hun det meste, så i perioder var det viktig å vise seg fra sin beste side og det som ble delt var positivt og rosenrødt. Det var det som ble delt i speilet, ikke nødvendigvis det som var sannheten.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men jenta var også meget sosial utenfor hjemmet og speilet. Hun og kjæresten hadde flere nære, gode venner som de var mye sammen med på fritiden. Jenta stilte villig opp for både familie og venner og gjorde tjenester og hjalp dem med det de trengte hjelp til. Jenta var aldri vond og be og gav villig av alt sitt til alle som var villige til å ta imot. Jenta og kjæresten følte de hadde et godt liv og mange gode venner. Venner de antok ville vare livet ut…

I jentas nærmeste familie ankom det så en liten bylt som ikke var som alle andre. Jenta ville allikevel ikke stoppe med sitt sosiale nettverk og følte at nå mer enn noen gang før var det viktig å være sosial for å støtte og veilede bylten som trengte en god del ekstra støtte og kjærlighet.

Jenta brukte speilet mye for å dele fra deres hverdag på godt og vondt. I gjennom speilet fikk hun mange støtte erklæringer, det var hjerter og gode ord og tommel opp. Det var skryt av hennes styrke og pågangsmot og lignende. Men dette var igjennom speilet.

I det virkelige liv ble venner og kjente mer og mer fremmede, de tok ikke lengre kontakt og var svært vanskelige å få tak i. De ville ikke lengre ha besøk og ville ikke komme på besøk og var til stadighet opptatt. Jenta forsøkte lenge å ta kontakt men måtte med skuffelse i kroppen og tårer i øynene se på at folk forsvant lengre og lengre bort fra henne, kjæresten og den lille familien hennes. Hun som hadde stilt opp så mye, hun som elsket dem alle og ville alle så vell. Hun som alltid tok telefonen når den ringte og kom når noen trengte hjelp.

Hun sto nå alene med sin lille familie tilbake og undret seg over hva som hadde skjedd…

Jenta satt ofte å kikket i det magiske speilet etter at alle hadde lagt seg om kvelden, så på venner og kjente og det de valgte å dele i speilet. Undret seg over hvorfor det nå var kun i speilet hun nå kunne se dem…Der var de så levende og glade og delte hendelser fra livene sine. De var så nære, så nære, men allikevel så uendelig langt unna…

Hvis hun da knuste det magiske speilet, ville hun stå igjen helt alene, uten en venn, uten et hjerte eller en støttende kommentar, uten en tommel opp og en “likes”, uten noen form for støtte?

Var hennes verden nå delt i to? 

En i og en utenfor speilet, og hvilken var den ekte?

Hvis hun knuste det magiske speilet ville hun ha noen venner igjen???