Ola het mannen og gråt sikkert da han ble født. Han var en av fire brødre, nr to i rekka og ble født på 1920 tallet. Han ble født i en liten bygd langt oppe mot Nord og der vokste han også opp, i en stor familie som drev med gårdsdrift.
Ola var ikke helt som de andre brødrene sine. Selv om han gikk på skolen og var venn med sine brødre var det ikke så mange andre som ble Ola’s venner.
Ola sleit med mer enn å få venner på skolen, det var ikke så lett å hverken lese eller skrive. Men han gjorde sitt beste. Han var flink til å jobbe på gården når han fikk hjelp og ble vist hvordan han skulle gjøre ting og han trivdes best da han og storebror jobbet sammen og han fikk være hjemme.
Da brødrene ble ungdommer og begynte å se litt på jentene, holdt Ola seg for seg selv. Han likte seg best hjemme hos mor og far og ville ikke bli med brødrene sine ut på fester og dansetreff og lignende. Han trivdes best hjemme ved radioen.
Brødrene til Ola fant seg koner og flyttet hver til sine hjem rundt om i bygda, Ola’s eldste bror ville ikke ta over gården da faren døde og det ville heller ikke Ola, så gården gikk til bror nr tre i rekka. Han fikk flytte inn i hovedhuset med sin familie og Ola flyttet inn med moren i en liten kårbolig nederst på gårdstomten.
Ola slet med å finne seg arbeid. Han prøvde mye forskjellig, men det var vanskelig å forstå hva folk ville han skulle gjøre og det var vanskelig å snakke med de ulike menneskene og han forsto ikke dem og de forsto ikke han.
Ola trivdes på en jobb, da storebror tok han med seg som ekstra hjelp på arbeidsplassen sin. Og når Ola fikk jobbe side ved side med storebror gikk det fint, for storebror var så flink til å forklare og hjelpe til og veilede han. Men med en gang Ola måtte jobbe med noen andre gikk det skeis og slik kan man ikke fungere i arbeidslivet. Så det endte opp med at Ola ikke jobbet og bodde hjemme hos mor.
Ola bodde hos moren i mange år. Han forlot huset så lite han kunne. Han måtte av og til handle for mora da hun ble dårlig til bens og det likte han ikke noe særlig. Han var rask ut av butikken og snakket minst mulig med både kunder og de ansatte.
Alle visste hvem Ola var og han visste hvem de var, det var en liten bygd. Så alle kjente alle, og alle visste om “Han Ola”… Men de kjente han ikke. Det var egentlig ingen foruten moren hans som egentlig kjente Ola. Brødrene hadde jo flyttet hvert til sitt og hilste på både moren og Ola i ny og ne. Men de var opptatt med dine familier og Ola likte seg best hjemme.
Så en dag døde moren til guttene. Og brødrene bestemte seg for å la Ola få fortsette å bo i huset hennes, istedenfor å selge det å dele gevinsten.
Og Ola ble i huset alene, og Ola døde i huset alene…I det samme huset, med den samme radioen og de samme møblene, på de samme stedene, og den samme maten og de samme klærne…Alene…
Alke visste hvem han var men ingen kjente egentlig “Han Ola”…