Det var en gang en liten gutt som het Tore. Han hadde en mamma og pappa og en lillesøster som var baby. Tore var en snill og sjenert og stille gutt. Han gjorde sjelden mye utav seg og snakket med en stille og forsiktig stemme.
Tore gikk i en fin barnehage, der gikk det mange forskjellige barn. De andre barna likte Tore godt, for det var lett å leke med han og han kranglet aldri.
Bestekompisen til Tore het Susanne. Hun var Tores rake motsetning. Hun var vilter og energisk og hoppet rundt og sang hele dagen. Hun kunne telle og kunne også noen bokstaver. Hun var flink til å dra med seg Tore på rampestreker.
I barnehagen gikk også Ida, hun var ofte veldig sint og ville ikke leke med de andre barna, hun snakket ikke like godt som dem og det ble fort misforståelser og det kunne bli klyping og koring. Det kunne gå utover hvem som helst som sto i nærheten, og ofte var det Tore. Tore sa sjelden i fra da han var redd for at Ida skulle bli enda mere sint, så han prøvde som regel å komme seg ut av slike situasjoner på egenhånd.
I barnehagen gikk også Eric og Chris, de var også bestekompiser og likte å leke med bilbane og spille fotball. De holdt seg mye for seg selv og kunne også finne på mye rampestreker, som å fylle papir i vaken på badet eller putte blyanten i do. Tore synes dette var ganske gøy egentlig og han lo ofte av Eric og Chris men han turte ikke å være med på strekene deres.
I barnehagen gikk også Oscar. Han var en ganske spesiell gutt som holdt seg mye for seg selv,, han hadde en voksen som fulgte bare med han. Han kunne ikke snakke i det hele tatt og måtte peke og vise for å fortelle hva han ville. Tore pleide av og til å være sammen med Oscar for han var så rolig og snill og gjorde ikke slemme ting eller tok i fra han leker. Men det var ikke bestandig så lett å leke med Oscar for han kunne jo ikke svare han og Tore var usikker på om Oscar forsto hva han sa. Men de lekte med togbanen sammen og pleide å dompedisse og huske sammen.
Det gikk en gutt til i barnehagen som het Kent. Han var minst og tisset ofte på seg og likte å putte ting i munnen så de voksne måtte følge med han nesten hele tiden.
Og så var det to jenter som het Lilja og Julie. De var også sammen hver dag og lekte mest alene. De kunne krangle forferdelig mye, så de voksne som jobbet i barnehagen måte ofte sette seg ned med de to og ha “alvorsprater”. Da de hadde kranglet og små sloss litt….De måtte også følges med når de lekte for de gikk ofte fra å være bestevenner til full krangel på to minutter…
Tore kom i barnehagen på morgenen. Han ble møtt i gangen av Christer som smilte og sa god morgen. Christer jobbet i barnehagen. Tore hang på plass sine egne klær og la matboksen i kassa. Da han snudde seg for å prate litt med Christer, hadde han gått for å skifte bukse på Kent, som hadde rukket å tide på seg allerede.
Tore gikk inn for å finne Susanne, men hun hadde ikke kommet enda så Tore satte seg i en krok med en bok.
Så skulle de spise frokost. Christer satt ved siden av Ida for å hjelpe henne. Elise som også jobbet i barnehagen satt med Kent for å hjelpe han og Kristian gikk rund for å hjelpe alle de andre. Oscar hadde bestandig assistenten sin og hun måtte passe på Oscar hele tiden, for han tømte ofte melken på gulvet og spyttet ut maten sin. Tore hadde med seg yoghurt denne dagen men synes det var vanskelig å få opp lokket. Han skulle spørre Kristian om hjelp men han sto å meglet mellom Lilja og Julie som var igang med å krangle om hvem som hadde den fineste matboksen…
Tore spiste litt frukt og brødskiven sin, så fikk yoghurten vente til fruktmåltidet på slutten av dagen.
Tore ryddet opp etter seg selv og vasket hendene selv. Susanne var tydeligvis syk denne dagen så da det var tid for å gå ut ble Tore alene. Tore kledde på seg selv og gikk ut. Oscar skulle trene med spesialpedagogen nå så han kom ikke ut enda, så Tore gikk litt rundt i barnehagen og fant seg et tre han klatret opp i. Der satt han til de skulle inn igjen.
Tore kledde av seg selv. Det var litt vanskelig å få av seg skoene for den ene hadde lissen litt en trollknute. Men Christer var opptatt med Kent og Kristian var ute å lette etter Eric og Chris og Elise var alene og skulle hjelpe alle de andre barna og alle maste og slet de i Elise. Ikke Tore, han ventet tolmodig til Elise hadde tid til han og var den siste som gikk inn til lunsj.
Etter mat kunne Tore legge litt puslespill med Oscar. Men Oscar ble veldig sliten og måtte gå på rommet og slappe av litt. Tore ble igjen overlatt til seg selv.
Han fant seg en togbane og lekte litt for seg selv igjen. Eric og Chris kom bort og ble med i to minutter men så fant de plastelinaen som Kristian hadde glemt å rydde på øverste hylle, så de bestemmte seg for å dekorere veggen i gangen….
Det var tid for frukt og Tore tok igjen fram Yoghurten sin som han hadde gledet seg til. Denne gangen satt han ved siden av Oscar så assistenten til Oscar hjalp han å få opp lokket. Men Oscar tømte melken i gulvet igjen så Tore rakk ikke å be om en skje som ikke lå på bordet. Men Tore visste hvor skjeen lå heldigvis så han gikk å hentet seg sin egen skje.
Så skulle de ut. Tore og Oscar husket litt sammen men Oscar ville helst bare løpe rundt den dagen så Tore ble sittende på husken alene helt til faren kom å hentet han den dagen.
Tore løp mot faren og var så glad for å se han. Faren og Christer hadde en rask prat om hvordan dagen til Tore hadde gått. Jo Tore hade hatt en fin dag han, han hadde ikke grått eller kranglet eller mast om noe…
Tore kom dagen etter og da var Susanne der og de lekte sammen. Men Tore var snill og stille og gjorde ikke mye utav seg. Han kunne ikke telle og synes bokstaver var vanskelig. Men det var det ingen som visste for Tore var nesten litt usynlig…
Dette vil kommunen her i Trondheim gjøre;
De vil ta 20 millioner fra spes.ped tilbudet til Trondheim kommune sine barnehager. Det vil føre til at allerede overarbeidede barnehageansatte vil få ENDA mer ansvar. Det vil igjen mest sannsynlig føre til at barn som Tore blir enda mer usynlig og ikke får den hjelpen å støtten de behøver. Ikke la dette skje! Rop ut!
DET ER IKKE FOR SEINT Å SNU!!!
